Yrkesfagmannen som ble akademiker
Noen refleksjoner her jeg sitter i min hotellsuite på Sheraton Suites Columbus, Ohio, USA 15. oktober 2015.
Fem lange år har jeg lagt bak meg og i dag torsdag 15. oktober kl. 12.00 lokal tid her i USA, Columbus, Ohio var dagen kommet hvor jeg disputerte med min doktorgradsavhandling på TIPS modellen.
Etter 1 time og 45 minutter var disputasen ferdig. Under disputas middagen måtte alle studentene som disputerte presentere seg. Da presentasjonsrunden var over sa professoren vår, dere har alle gjort en feil i kveld, alle så vi på hverandre og lurte på hva han mente. Han så på meg og sa; «Glenn, du burde si, jeg er Dr. Hole, husk du kom som Hrr. Hole og reiser hjem som Dr. Hole».
Det å disputere med en doktorgradsavhandling er i seg selv en stor bragd, det at lille jeg har klart det er en enda større bragd.
Etter ett år på allmenfag var jeg lei skolen, og hoppet av, orket ikke mer skolearbeid. Det har ikke manglet på alle som dømte meg nord og ned. «Tenk å ikke fullføre Videregående», «Tenk at han heller valgte yrkesfag».
Jeg var lei skolen, hoppet av videregående og søkte meg inn på kokk og stuert linjen ved Ålesund Maritime. Jeg har alltid likt å lage mat og ville heller gjøre noe praktisk fremfor noe teoretisk. 20 år etter jeg gikk ut av kokkeskolen har jeg i dag fullført min doktorgrad i ledelse på TIPS modellen.
Tygg litt på denne kommentaren her; «Tenk at han heller valgte yrkesfag». Personlig mener jeg at Reform 94 har vært en katastrofe med tanke på yrkesfag. I skrivende stund ser vi at fler og fler faller fra den videregående skolen. Frafallet i skolen representerer et voksende samfunnsproblem både samfunnsøkonomisk og sist men ikke minst for de som ikke fullfører utdanningen sin. Vi vet at det har store kort- og langsiktige konsekvenser for de som faller utenfor.
Alle passer ikke til å sitte på kontor og «flytte papirer», vi mennesker har ulike evner. Noen er mer praktiske anlagt enn andre. I Norge har vi “en skole for alle”, den såkalte enhetskolen der alle barn skal kunne være like. Den er hverken bra for de som ikke er teoretiske anlagt og heller ikke bra for de som er teoretiske anlagt. I dag må alle gjennom den samme trakten som er dagens enhetsskole, som er godt forankret i vårt politiskesystem.
Jeg tror mye av dagens frafall i skolen skyldes dette. På den ene siden læres vi opp til at vi skal være unike, men ingen vil likevel ikke være annerledes. På den ene siden snakkes det om viktigheten av å gå egne veier i livet, på den annen side så må alle tilpasse seg samfunnet A4 mønster. Det blir som et liv med to motstridende drivkrefter.
Vi må i større grad løfte frem fagskolene, det må bli inn å ta fagutdanning, og vi må heve statusen som er forbundet med yrkesfag og fagutdanninger i særdeleshet. På Sunnmøre hvor jeg har vokst opp, har industrien i flere år skreket og etterlyst flere fagarbeidere. Derfor må vi løfte frem fagopplæringen i mye større grad enn hva dagens politikere gjør. Det snakkes hele tiden om at Norge skal vokse som kunnskapsnasjon, noe som fort kan tolkes som om alle skal ta høyere utdanning. Dette bidrar også til at yrkesfag får liten status i samfunnet.
Vi må se til Tyskland, i 2006 påbegynte jeg min mastergrad gjennom et program gjennom det Tysk Norske Handelskammer ved ECBM i London. https://www.ecbm-london.de/en/
I Tyskland har de både yrkesbachelor og yrkesmaster noe vi trenger i Norge også! Vi må likestilles disse de praktiske utdanningene med de teoretiske, for derigjennom å heve statusen på yrkesfag. I Norge bruker milliarder av kroner til akademia, mens det er lommerusk som drypper på Fagskolene. Det er ikke annet å vente at mange ser på Fagutdanninger som lavstatus. Det er et stort behov for mer satsing på fagskoleutdanning og høyere yrkesfaglig utdanning.
Vi har i dag et voksene utenforskap som koster samfunnet milliarder av kroner, mange av de som av en eller annen grunn har falt utenfor kunne fint ha blitt rehabilitert tilbake til samfunnet gjennom nettopp fagskole utdanning. Derfor må det settes av betydelige milliarder til yrkesfaglige utdanningen, først da kan vi klare å heve statusen. Norge trenger fagarbeidere, og vi skal være stolte av yrkesfagene. Dessverre ser vi at altfor mange faller fra i løpet av utdanningen. Vi trenger å slå et slag for mer praktisk læring.
Da jeg gikk på Sula Ungdomskole i 1993 snakket man om hva en skulle bli når man ble stor. Det var tydelig at de som ble sett på som skolesvake kunne og burde gå mask og mekk, elektro, eller bli rørlegger. I motsetning til de såkalt skoleflinke som gikk allmennfag på videregående.
Norge trenger flere med fagutdanning – vi klarer ikke å bygge morgendagens Norge om vi ikke klarer å både hindre frafallet i skolen og skaffe industrien den kompetanse som de roper og etterspør. Klarer vi ikke dette kan betydelig verdiskaping gå tapt ved at bedrifter må flagge ut eller importere utenlandsarbeidskompetanse.
Norge må klare å utvikle den kompetansen som trenges både i industrien, i helse og omsorg og andre sektorer for å kunne bli konkurransedyktig i fremtiden. Derfor må yrkesfag og fagutdanninger i særdeleshet utvikles over flere tiår med et arbeidsliv i endring.
Vi må muliggjøre det å kunne ta bachelor og en master innen yrkesfag som man kan i Tyskland. Mange velger bort yrkesfag fordi de tror det begrenser mulighetene for videre studieløp, og med lav status blir dette bare dobbelt galt. Stereotype holdninger til yrkesfagene lever dessverre i beste velgående selv i 2015.
Morgendagens kompetanse må tilpasses samfunnets behov og endrede vilkår. Fagskoleutdanningene må i større grad utvikles på næringslivets behov og premisser. I tillegg må fagskolene settes i stand til å kunne tilby etter- og videreutdanning til fagarbeidere som trenger spesialisering og oppdatering av sin kompetanse og videre til eksempelvis en bachelor og mastergrad for de som måtte ønske dette. Jeg er overbevist om at høyere yrkesfaglig utdanning blir avgjørende for Norges konkurransekraft de neste ti årene fremover. Skal vi klare å møte etterspørselen etter arbeidskraft med yrkesfaglig kompetanse det neste tiåret må vi løfte frem nettopp fagutdanningen. Yrkesfag kan fint være starten på en videre karriere som kan bygges på med høyere utdanning, om du har lyst. Det er jeg i dag et levende eksempel på. Fra kokk til akademiker med Doktorgrad i ledelse.
Dr. Glenn Hole
Yrkesfagmannen som ble akademiker, Columbus, Ohio, 15.10.2015