Alle snakker om miljøet og flere og flere slenger seg på trenden og blir mer miljøvennlige. Folk går mann av huse for kjøpe EL-biler, miljøfokuset er høyt oppe på dagsorden politisk og i næringslivet. I media bildet er det fokus på fokus på fossil biler, flyreiser, kjøttproduksjon, etc.
Flere og flere reduserer kjøttforbruket sitt og et økende antall blir vegetarianere grunnet miljøårsaker, folk er opptatt av økologisk mat og kjører el-biler.
Men når det kommer til å handle billige klær da henger de fleste folk etter. Klesindustrien er nemlig den nest mest forurensende industrien i verden etter oljeindustrien. Likevel handler vi på salg og kjøper vi mer «fast fashion» enn noen gang.
Den globale tekstilindustrien har en årlig verdi på $ 3 billioner, og representerer 2% av det totale globale bruttonasjonalproduktet. Tekstilindustrien representerer en viktig del av verdensøkonomien, representerer den også en stor forurensningskilde. Tekstilindustrien er en av de mest forurensende industriene i verden. Ja, du leste helt riktig. Dette skyldes kombinasjon av volum, bruk av miljøskadelige kjemikalier og plast og våre handle vaner hvor vi springer man av huse hver gang det er salg, som «Black Friday». Produksjonen av tekstiler krever store mengder energi, vann og kjemikalier, som har en negativ innvirkning på miljøet. Mer enn 1,2 milliarder tonn CO2-utslipp produseres hvert år fra tekstilproduksjon. I tillegg er bomull en plante som krever store mengder vann, og blir ofte dyrket i tørre deler av verden som mottar lave mengder nedbør. Resultatet er at vannforsyninger som trengs for lokalbefolkningen, ofte er oppbrukt for å dyrke bomull. Videre slipper spinning av bomull i garn og bruk av fargestoffer i bomuller flere kjemikalier og krever store mengder energi. Produksjonen av syntetiske tekstiler gir også store mengder karbonutslipp og bruk av store mengder fossilt brensel fordi mange syntetiske fibre er petroleumbaserte.
I vår mini review ble publisert 8. desember 2018 i Journal of Cleaner Production viser jeg til en rapport fra McKinsey 2017 hvor en ser en betydelig bedring for klesbransjen med tanke på miljøbelastningen, men dårlig nyheter for kloden totalt sett. De siste tjue årene har tekstiler blitt billigere og billigere og etterspørselen etter billigklær har vært økende, det produseres mer av det og vi bytter oftere ut vår klesgarderobe enn noen gang.
Enhver industri har betydelig innvirkning på miljøet og tekstilproduksjon er en av de viktigste bidragsyterne til klimagassutslipp. De tre hovedbidragspartnere: produksjon, forbruk og resirkulering. Det viser at selv om det er gjort betydelige miljøvennlige teknologiske forbedringer i primær tekstilproduksjon, mens resirkulering og forbrukeropplysning har lav bærekraft for tekstilindustrien. Det ble også lagt vekt på å sammenligne tekstilindustrien med andre (papir, aluminium, glass) som viser betydelig høyere resirkuleringsgrad. Forskrift om avfallshåndtering for tekstiler og mangelen på standardisering for global tekstilavfallshåndtering diskuteres også. Lav gjenvinningsgrad og stadig økende etterspørsel i tekstilproduksjon gjør det vanskelig å etablere balansen mellom industri- og miljøsystemer som er nødvendige for å øke livssyklusen for tekstilprodukter. Betydningen av samtidig engasjement og utvikling av kundebevissthet, bærekraftig produksjon og høyt gjenvinningsnivå bør derfor være i fokus.
Det brukes mye kjemikalier i klesindustrien. Bomullsbransjen, som står for over halvparten av verdens tekstilproduksjon til klær, bruker omlag 25% av verdens insektmidler og 10% av andre plantevernmidler. Mange tekstilarbeidere får også helseproblemer fra disse kjemikaliene. Ved produksjon av mange typer tekstiler brukes det også store mengder vann, så mye at enkelte steder senkes grunnvannstanden betydelig. I en del produksjonsområder er det også betydelige utslipp av kjemikalier i vannet noe som forurenser vannkvaliteten i nærområdet.
For å redusere skadelig miljøpåvirkning har tekstilproduksjonen vært fokusert på bærekraftige endringer innen produksjons syklusen. Bærekraftig industriproduksjon viser at det har innvirkning på drivhuseffekten, men med voksende moteindustri og økte forbrukerkrav vil bærekraftig og økologisk tekstilproduksjon ikke være nok. Livssyklusen til produktene og resirkuleringsmulighetene har også fått stor oppmerksomhet blant både forskere og forretningsmenn. Moteindustrien overses imidlertid ofte med hensyn til gjenvinning og gjenbruk av tekstil og klær, selv om enkelte prestasjoner i dette området har blitt gjort. I Europa er det om lag 25% av tekstilene resirkulert. I USA er frekvensen av resirkulert tekstiler enda lavere enn 16,2%. Mangelen på resirkulering av tekstiler resulterer i millioner av tonn tekstiler blir brukt som deponi fyll rundt om i verden. Problemet med tekstilindustriens miljøpåvirkning blir verre av det faktum at nesten alle tekstiler er helt resirkulerbare. Det er derfor klart behov for å styrke fokus på sirkulasjonsøkonomi og livssyklusvurdering av tekstilprodukter.
At tekstilindustrien kan tilby billig klær enn noen gang tidligere til en billigere penge har ført til at vi kjøper mer tøy. I nesten alle kategorier beholdes et plagg i halvparten så lang tid som for 15 år siden og det blir ofte ikke brukt mer enn 7-8 ganger før det byttes ut. Dette bidrar til et bruk- og kast samfunn.
En kan ikke bare skylde på tekstilindustrien som synderen – her må vi forbrukere være vårt ansvar bevist og endre våre vaner. Det har blitt skapt en ond sirkel hvor industrien og forbrukere påvirker hverandre i feil retning. Dagens forbruket av billige klær er ikke bærekraftig, og det må vi gjøre noe med NÅ! Fremfor å handle nytt kan man handle brukt og levere inn klær man er «lei av» til gjenbruk. Tekstil industrien må ta folks engasjement alvorlig, roe ned tempoet og prøve å finne «grønnere» alternativer både til materialene i plaggene og transporten av dem. Kjøp heller dyrere plagg med høyere kvalitet som varer lengre og som kan repareres dersom de går i stykker. Vi ikke trenger 10 par jeans og 30 par sko, kjøpe mindre og bedre og glede oss over hva vi faktisk har. Så la oss redusere mengden klær vi kjøper inn. Se etter klær laget av mer miljøvennlige tekstiler, som for eksempel klær laget av resirkulert materiale eller økologisk bomull. En kan også se etter tekstiler som så har noen miljøkriterier. Kjøp mest mulig brukt og selg eller gi bort det du ikke trenger som bidrar til økt bærekraft.
Artikkelen finnes her; https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0959652618337880