I flere år har vi sett at norsk landbruk har blitt bygget ned, dette har skjedd enten det har vært rødt eller blått styre i landet. Vi ser stadig at matjord har blitt bygget ned i sentrale strøk. Vi må stoppe nedbyggingen av norsk matjord. De siste tiårene har produktivt landbruksareal gått tapt for urbanisering, på denne måten forsvinner matjorda vår. Vi må sikre matproduksjonen og ikke bli fristet til å bygge ned mer matjord, selv om det på kort sikt kan være lønnsomt å bruke jordene til bygg og infrastruktur framfor livsviktig matproduksjon. Tall fra Landbruksdirektoratet i 2017 viste at antall aktive gårdsbruk fortsetter å gå ned. I 2017 ble det lagt ned i overkant av to gårdsbruk hver eneste dag og antallet er bruk i drift er for første gang under 40.000 i 2017.
I flere ti år har vi hørt at norsk landbruk er for dyrt og koster for mye å drifte og antall bønder må reduseres. Og vi har fått ett stort antall reduksjon av bønder de siste 20 årene.
I disse Coronatider så kanskje norske politikkere og den norske befolkningen kan begynne å forstå viktigheten av å ha et norsk landbruk. Alt kan ikke måles i penger, noe må måles i matvaretrygghet og sikkerhet. Hva hjelper det å ha 10.000 milliarder på bok om ingen andre vil selge deg maten vi måtte trenge?
Norges selvforsyningsgrad er i dag ca. 40 prosent, mens dekningsgraden er opp mot 90 prosent. I dag importerer vi stadig mer mat fra utlandet. Vi er i dag helt avhengig av import for å forsyne den norske befolkningen med nok mat. Manglende selvforsyning gjør oss avhengig av andre for å skaffe mat. En stor del av importen består av varer som vi ikke kan produsere i Norge, som eksotiske frukter, sukker og kaffe. Men, vi importerer også store mengder ost, grønnsaker og kjøtt fra blant andre EU. Importen av jordbruksvarer er nær tredoblet de siste 20 årene.
Personlig er jeg av den oppfatningen av at de økonomiske og sosiale konsekvensene for redusert matsikkerhet i Norge har blitt bagatellisert de siste 10 årene. Det får enorme konsekvenser for landet hvis andre land stopper eksport til oss. Svikt i matproduksjonen i viktige produksjonsområder vil kunne føre til at andre store produsent land som produserer mye av maten vår innfører restriksjoner på eksport. Da, hjelper det som sagt ikke å ha flere tusen milliarder på bok. Noe som vil få store konsekvenser for et land som Norge som er avhengig av import for å fø befolkningen. Vi ser bare nå hvor vanskelig det er å få tak i smittevern utstyr.
Sviktende matproduksjon har både direkte effekt på befolkningens matsikkerhet, alvorlige økonomiske konsekvenser for aktørene i matverdikjedene og kan indirekte føre til sosial og politisk uro.
Å sikre matforsyningen i et land er en grunnleggende nødvendighet, et sikkerhetsspørsmål, en menneskerett og et av FNs bærekraftsmål. Framtidens landbruk vil derfor være avhengig av at vi både tenker nytt, bærekraftig, men også ut fra landets forutsetninger.
I Norge er kun 3 prosent av landarealene dyrka, og kun 1 prosent er mulig å dyrke menneskemat på. Samtidig er 95 prosent av de totale landområdene våre utmark, og rundt halvparten av dette er egnet for beitebruk. Altså har Norge gode forutsetninger for å produsere kjøtt, mens forutsetningene for å produsere korn, poteter og grønnsaker er mer begrenset. Valget må ikke stå mellom klima og matsikkerhet.
NB! Jeg understreker at vi er langt fra at dette skal skje nå, men vi vet aldri hvordan verden utvikler seg i fremtiden med ulike pandemier og uro i verden. Derfor må vi satse på norsk matproduksjon i mye større grad enn tidligere. For å få til en bærekraftig fremtid må vi i større grad se på de muligheter som finnes innen vertikalt jordbruk og urbant jordbruk.
Jeg vil oppfordre alle til å kjøpe norske varer og oppfordre våre politikkere til å satse mer på norsk landbruk.
https://www.landbruksdirektoratet.no/no/statistikk/import
http://www.kore.no/wp-content/uploads/2019/08/Klimarisiko-og-norsk-matproduksjon.pdf