Refleksjonen over rasistiske ytringer som har oppstått under Norway Cup frembringer en følelse av både skuffelse og alarmering. Medieoppslag har avdekket at barn ble målrettet med apelyder, rasistiske rop og andre fornedrende uttalelser, inkludert bruk av n-ordet, under denne barne- og ungdomsbegivenheten.
Norway Cup burde representere enhet, mangfold og inkludering, men disse hendelsene vitner om at vi har lang vei å gå. Det er rystende å erkjenne at voksne personer står bak disse handlingene. Dette illustrerer hvordan rasistiske holdninger kan overføres og internaliseres under oppveksten.
I løpet av de siste 15 årene har jeg belyst at rasisme er et lært fenomen. Det viser seg ikke bare i isolerte tilfeller, men er et gjennomgripende samfunnsproblem som også gjør seg gjeldende i arbeidslivet. Mange med innvandrerbakgrunn og utenlandsk opprinnelse møter hindringer i ansettelsesprosesser og integrasjon.
Som en person som er utenlands adoptert har jeg selv kjent på dette, og kjenner på dette og jeg ser fortsatt disse tendensene i samfunnet. Rasisme manifesteres i dagliglivet, som i lunsjpauser, på bussen, og nå også i arrangementer som Norway Cup. Rasisme finnes blant oss, og for å bekjempe den må vi først erkjenne dens eksistens.
På en nylig konferanse i New York, arrangert av Rosie Chawla fra UNESCO-senteret for fred, adresserte jeg behovet for bærekraft, mangfold og inkludering. Dette understreker at bærekraft ikke bare handler om miljø, men også sosial inkludering, likestilling og rettferdighet, noe som ofte misforstås.
Selv om holdninger til innvandring generelt har blitt mer positive i Norge, har vi også sett en økning i aksepten for ekstreme ytringer. Dette peker på en polarisering av samfunnsdebatten.
I min rolle som mentor har jeg observert hvordan mange norske virksomheter overser jobbsøknader fra innvandrere, flyktninger og nordmenn med utenlandsk bakgrunn, til tross for at de har utdanning i Norge. Dette undergraver integreringen og bidrar til et voksende utenforskap – en av vår tids største bærekrafts utfordringer. Innenfor dette voksende utenforskapet ser vi også etniske nordmenn og mennesker over 50 år som diskrimineres grunnes in alder. Det samme gjelder mennesker med ulike funksjonshemninger eller mennesker som faller innenfor begrepet nevromangfold.
Vi må i større grad få opp Bærekrafts forståelsen til også å strekker seg til sosial inkludering og rettferdighet, ikke bare miljø som mange snakker om. Integrering gjennom arbeidsdeltakelse er en av de mest effektive metodene, og derfor er det nedslående å se at mange virksomheter ser bort fra dette perspektivet til sosial bærekraft. Derfor var det befriende og kunne få snakke tydelig om dette til fremtidens unge ledere ved UNESCO-senteret for fred i går hvor jeg nettopp adresserte viktigheten og betydningen av behovet for mangfold og inkludering i bærekraftperspektivet.
Diskriminering og rasisme i dagliglivet krever en vedvarende kamp. Det er avgjørende å utfordre våre egne holdninger og de normer vi tar for gitt. Hendelsene ved Norway Cup understreker behovet for konstant holdningsarbeid og strukturelle tiltak som fremmer mangfold.
For å overvinne rasisme og diskriminering må vi erkjenne at det eksisterer og at vi alle kan spille en rolle i dette. Ved å utfordre våre egne fordommer, være åpne for å lære og forstå, og ta grep for å fremme inkludering og mangfold i våre daglige liv, kan vi bidra til et mer rettferdig og inkluderende samfunn. Som med alt i livet begynner dette med meg og deg, og ikke alle andre!