Vi lever i en tid hvor fremstillingen av livet i medier og sosiale nettverk har blitt mer glamourisert enn noen gang. Den konstante strømmen av glansbilder av “perfekte” liv, med luksusferier, dyreparker, fornøyelsesparker og fjerne eksotiske steder, kan skape en illusjon av at dette er normen, noe alle “bør” ha råd til. Dette bidrar til å heve forventningene vi har til livet, ofte til et nivå som kan være vanskelig å oppnå for mange. Eksempelvis så har vi aldri feiret familieferien i Dyreparken i Kristiansand, vært på Tusenfryd, vært på ferie til Syden eller til Thailand, dette har vi aldri tatt oss råd til, da dette ville ha gjort et betydelig innhogg i familiens budsjett.
Det er helt naturlig å ønske å gi barna sine det beste, men vi bør kanskje tenke oss om to ganger før vi lar disse urealistiske forventningene definere hva “det beste” egentlig betyr. Det er viktig å huske at verdien av opplevelser ikke måles i pengeverdi eller i hvor ekstravagante de er, men heller i den glede, kunnskapen og de minnene de bringer.
Vi har valgt alternative og ofte gratis aktiviteter, som åpen gård eller besøkt andre gratis alternativer med piknik i parken mm. Når barna var små var vi nesten alltid hver søndag og se på dyrene ved Blaafarverket, som utvilsomt har gitt våre barn mange gleder og minner. Da laget vi med oss niste og hadde piknik der. Det er fullt mulig å leve et meningsfylt og innholdsrikt liv uten å måtte strekke økonomien til det ytterste. Eller vi drog til Hurum eller Lier og badet og grillet bål på stranden, også helt gratis som har gitt mange gode opplevelser. Eller går på ulike bruktmarkeder som Vestkant torget på Majorstuen for å se på alle spennende rariteter som der finnes. Det er masse spennende man kan gjøre som familie uten at det trenger koste masse penger.
For mange kan det være fristende å sammenligne seg med andre og føle at man kommer til kort hvis man ikke kan tilby de samme tingene. Men det å lære barna å leve innenfor sine midler, å sette pris på de små tingene i livet, og å verdsette tid sammen fremfor materielle goder, er en verdifull leksjon i seg selv.
I stedet for å fremme en “skulle ha”-kultur, burde vi kanskje fokusere mer på å fremme en “er takknemlig for”-kultur. En kultur hvor vi verdsetter det vi har, i stedet for å alltid strebe etter mer. En kultur hvor vi erkjenner at livsgleden og lykken ikke nødvendigvis er å finne i dyreparker eller luksusferier, men i de små, meningsfylte øyeblikkene som livet byr på.
Til syvende og sist er det våre forventninger som former vår opplevelse av virkeligheten. Hvis vi justerer våre forventninger til et mer realistisk nivå, vil vi kanskje oppdage at vi allerede har mer enn nok til å leve et lykkelig og meningsfylt liv.