Det siste halve året har toppledergruppen min deltatt i et lederutviklingsprogram innen relasjonsledelse av Spurkeland. Samtidig med dette kurset i relasjonsledelse har min kone og jeg deltatt de siste månedene på kurs om hvordan vi kan forstå barn som har det vanskelig og hvordan vi kan møte barn på en best mulig måte.
Som toppleder og forelder ser jeg mange likhetstrekk mellom barneoppdragelse og ledelse. Ikke det at jeg sammenligner voksne medarbeiderne og barn. I mange situasjoner i livet er ledelse viktig. Som leder og foreldre er vår viktigste oppgave å være gode forbilder og gi våre barn og medarbeidere en trygghet, slik at de kan føle mestring i hverdagen. Det å være foreldre og ledere gjør at man blir utsatt for ulike utfordringer av ulik kompleksitet. Det å være foreldre, leder og mentor krever en stor grad av selvbevissthet og god vilje til å vise forståelse, hvor mestring er et viktig mål.
Nøkkelen til gode relasjoner i livet ligger i graden av selvbevissthet både hos som foreldre og ledere. Jeg bruker å si til de jeg er mentor for, kjenn deg selv og søk innsikt i hvorfor du agerer som du gjør. Det er først når vi forstår hvorfor vi selv agerer som vi gjør i visse situasjoner vi kan være gode foreldre og ledere. Mye av det som skrives innen kognitivpsykologi som er svært relevant for egen utvikling, familielivet, som for eksempel effektiv kommunikasjon, strategier for problemløsning bør benyttes i større grad innen organisasjonsledelse. Det er utrolig viktig å stoppe opp i en travel hverdag og ta tiden til refleksjonen. Det å kunne se ting fra nye innfallsvinkler og være åpen for nye perspektiver hindre at vi får tunnelsyn og bare står fast på vårt standpunkt. Det handler om at vi kan se andre sine synspunkter og at vi er villig til å åpne opp for at vi ikke nødvendigvis alltid har rett. Ved å reflektere jevnlig og prøve å forstå seg selv, kan vi møte andre mennesker med større forståelse og skape en god relasjon fremfor å bare stå fast på vårt eget synspunkt. Liten tue kan velte stort lass heter det, og i dag ser vi ofte at små bagateller kan bli store konflikter både i hjemmet og sist men ikke minst på arbeidsplassen. Mye kan unngås, men vi må være villig til å kunne se ting fra et annet perspektiv enn vårt eget.
Livet handler om at vi som enkelt individ må forstå oss selv i relasjon til andre. Ved å se innover i oss selv og se oss selv utenfra kan man se etter svarene hvorfor vi reagerte slik vi gjorde, hva er det som trigger mine tanker, følelser og handlinger. Hvorfor blir jeg forbannet nå? Når jeg likevel intellektuelt vet at måten jeg reagerer på både er overilt og lite gjennomtenkt. Da handler det om å forstå seg selv og hva som triggere en som person. Jo mer jeg studerer og leser om ledelse og sist men ikke mins barneoppdragelse jo med ser jeg viktigheten av selvforståelse og interpersonlig læring. Eksempel, still deg spørsmål hvordan virker jeg på andre, hvordan virker andre på meg, hva føler jeg om det ting som ikke er optimalt. Hvorfor føler jeg det akkurat sånn nå? Hva var det som ble en trigger de til følelser jeg har nå?
Dersom jeg oppleves på en bestemt måte, kan det tenkes at flere opplever meg på lignende vis. Noe enhver kan reflektere over, hvordan vi oppleves av andre. Jeg tror i større grad masse uenigheter som ender opp i store konflikter ved arbeidsplasser kunne ha vært unngått dersom vi forstod oss selv bedre.
Ledelse kan defineres på ulike måter, men gjennomgående handler ledelse om å nå organisatoriske mål ved hjelp av andres arbeidsinnsats. Ledelse utføres på ulike nivåer i organisasjoner, og ofte refereres det til topp-, mellom- og førstelinjeledelse. Det finnes som nevnt en rekke teorier om hvordan ledelse bør forstås og om hvordan ledelse påvirker mennesker i organisasjoner.
Ledelse handler i stor grad om å skjønne hva som driver og motiverer mennesker, samt å utvise tillit fremfor å utøve unødvendig kontroll. Som leder er vårt aller viktigste verktøy psykologisk innsikt. All ledelsesforskning viser at god ledelse handler om relasjoner. Med mer psykologisk innsikt kan ledere bli bedre og mer varsomme i sin framferd, og sist men ikke minst håndtere seg selv bedre.
Alle og enhver har nok opplevd bekjentskap med både medarbeidere og ledere som mangler selvinnsikt og som kan ha en destruktiv påvirkning på arbeidsmiljøet. En del mennesker mangler innsikt i hvordan deres personlighet påvirker et team og sist men ikke minst samhandlingen i selskapet. Som jeg har skrevet om tidligere så er selvinnsikt nøkkelen til suksess i møte med andre mennesker (https://www.dr-glennhole.org/selvinnsikt-og-det-a-kjenne-seg-selv-er-nokkelen-til-gode-relasjoner-i-livet/). Som både foreldre og som ledere må vi i større grad prøve å forstå vi påvirker våre barn og våre kollegaer.
Alle har vi ulike personlighetstrekk, når ulike sider ved vår personlighet blir trigget, utløses ulike følelser. Vi kan da reagere negativt eller positivt i ulike situasjoner som igjen bidrar til hvordan vi som mennesker reagerer i ulike settinger. Dette kan igjen bidra enten positivt eller negativt til arbeidsmiljøet rundt oss. Utfordringen er at de fleste ikke har god nok selvinnsikt til å forstå hvilke personlighetstrekk som blir trigget og av hva. Både som medarbeider og sist men ikke minst som leder bør en i større grad være bevisst på sine personlighetstrekk og søke selvinnsikt. Dette for å kunne få til bedre og økt samhandling i hverdagen. Noen ganger kan små bagateller ende opp til å bli store konflikter som i verstefall ender i rettssystemet. Mye kunne nok ha vært unngått dersom man hadde hatt ledere og medarbeidere som forstod seg selv bedre. En av de viktigste forutsetningene for å lykkes som leder er evnen til nå organisatoriske mål gjennom sine medarbeidere.
På lik linje som oppdragelse er en relasjonell aktivitet så er også utøvelsen av ledelse definitivt dette. Det er i dette landskapet hvor samhandling og relasjoner mellom leder og medarbeider det meste av lederskapet utspiller seg. Dette betyr at brorparten av den relasjonelle aktiviteten foregår i ulike møter og team. Å forstå samspillet mellom ulike teammedlemmer er avgjørende for å lykkes som leder, og det å skulle skape resultater gjennom andre mennesker.
En må utforske den andres ståsted fremfor å finne nye argumenter for sitt synspunkt. Som jeg har skrevet om tidligere må en forstå andre før en selv forventer å skulle bli forstått (https://www.dr-glennhole.org/forsta-andre-for-du-selv-forventer-a-bli-forstatt/).
Kunsten er å være nysgjerrig på den annen part og prøve å forstå hva som er den annen parts beveggrunner. Dette kan vi få til ved å vise interesse for den annen parts synspunkter og stille de gode spørsmålene.
Mentalisering har blitt et sentralt begrep innenfor moderne psykologi, og er et samlebegrep som dekker en rekke funksjoner vi trenger for å kunne forstå oss selv, vårt indre liv og våre relasjoner til omverden. Det dreier seg om de faktorene som spiller inn når vi implisitt og eksplisitt fortolker egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av indre liv. Det handler om forståelse for hva som rører seg av tanker og følelser bak våre egne og andres handlinger. Evnen til å metallisere gir oss mulighet til å reflektere fremfor å handle på sterke impulser og følelser, og således hjelper den oss til å agere på en best mulig måte. Det handler om vår evne til å forstå andre, men før vi kan gjøre det må vi forstå mer av det som foregår i eget sinn.
Dersom egne følelser hele tiden tar overhånd, enten vi snakker om å bli overveldet av angst, skam, tristhet eller raseri, vil det være en svikt i evnen til å mentalisere. Forannevnte reaksjoner er helt normalt og som vi alle og enhver opplever i ny og ne, men dersom dette oppstår stadig, kan det ofte være knyttet til psykiske symptomer og i verstefall problematisk adferd. Det handler med andre ord om hvordan vi fortolker hverandre. Den vitenskapelige teorien knyttet til begrepet mentalisering har utviklet et nytt rammeverk for psykoterapi. Basert på integrasjon av tilknytningsteori, utviklingspsykologi, og nevropsykologiske studier. I vårt daglige liv fortolker vi hverandre mange ganger om dagen. Vi erfarer andres handlinger og fortolker så følelser, tanker og intensjoner bak disse handlingene. Sentralt i denne teorien er at følelser er uklare og at det således alltid vil være knyttet usikkerhet til fortolkninger. Vi tolker mer eller mindre godt eller dårlig. Det viser seg at evnene til å forstå andres – og sitt eget – sinn er knyttet til god regulering av følelser og således til psykisk helse. Det å misforstå og mistolke andres sinn er klart forbundet med former for psykopatologi. Ved å ha indre selvinnsikt søker man å fremme evnen til å forstå seg selv og andre og skape bedre relasjoner.
Det handler om å forstå uskrevne regler. Evnen til mentalisering er simpelthen en helt avgjørende kompetanse for å klare seg i en sosial verden. Begrepet ligger tett opp til andre begreper. Det er nært i slekt med eksempelvis empati, emosjonell intelligens, (selv)refleksjon, affektbevissthet, metakognisjon, innsikt og kognitiv læring. Det handler om at vi forstår de faktorene som spiller inn når vi implisitt og eksplisitt fortolker egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av indre liv. Det handler om forståelse for hva som rører seg av tanker og følelser bak våre egne og andres handlinger.
Statistikk fra Domstolsadministrasjonen viser at konfliktnivået i norsk arbeidsliv øker. Det samme gjør køen av arbeidsgivere og arbeidstakere som vil prøve saker for retten. Med det økende konfliktnivået som vi ser i norsk arbeidsliv sier det meg at vi som er ledere har for svak grunnmur til å forstå kompleksiteten av å lede ulike mennesker. Personlig tenker jeg at den største utfordringen med dagens lederutdanninger er at psykologi mer eller mindre er fraværende som eget fag når vi utdanner ledere i dag. Psykologi bør i større grad bør bli obligatorisk pensum i lederutdanning, først da blir lederutdanningen blir komplett.