Under gårsdagens påskeaften messe i Peterskirken ba pave Frans folk om å kjempe mot kynisme og materialismen. Pave Frans oppfordret til å ikke la kynismens og rikdommens fylle ens liv, og unngå å ens liv fylles av materialistiske ting.
Materialismen etterlater seg som regel bare misunnelse, tomhet og ensomhet. Forskning viser at jo mer opptatt vi bli av det materialistiske, jo mindre empati og lykke føler vi. Et sterkt materielt fokus går sammen med mangel på empati og engasjement for våre medmennesker, og jo mindre empati for andre, jo mer ulykkelig blir vi ifølge forskningen. I jakten på enda større biler, hus og hytter, dyre klokker, vesker og sko, forsvinner mye av den genuine gleden.
Pave Frans har sine ord i behold når han advarer oss om å fylle livene våre med materialistiske ting, da det kun gir oss en kortvarig lykke.
Noen korte fakta: Norge er ett av verdens beste land å bo i, men vi er også på forbrukstoppen. De siste ti årene har pilene for salg av luksusmerker pekt én vei i Norge og det er oppover. Et steinkast unna Karl Johan, kan pengesterke handle dyre merkevarer fra motehusene Mulberry, Louis Vuitton og Hermès etc. Urmaker Bjerke selger flere og dyrere klokker enn noensinne. – Det hender de selger enkelt klokker for mellom 300- og 400.000 kroner. I fjor solgte de luksusklokker for underkant av 300 millioner.
Norge har Europas høyeste forbruk pr. innbygger. I følge SSBs nyeste tall viser at norske husholdninger konsumerte for 1391,6 milliarder kroner i 2017 altså kun rent forbruk. Det er omtrent 230 ganger så mye som det koster å bygge det nye nasjonalmuseet – og mer enn statens samlede utgifter i årets statsbudsjett.
Husholdningenes konsum var i 2017 på hele 1391,6 milliarder kroner, noe som tilsvarer 585 000 kroner per husholdning og 265 000 kroner per person. Justert for prisstigning var de samlede utgiftene 176 prosent høyere enn i 1980 og 64 prosent høyere enn i 2000. Den største veksten mellom år 2000 og 2017 er på klær og skotøy, som har vokst med 160 prosent per person.
Norge har det nest høyest konsumforbruket i Europa. Norge ble bare slått av Luxembourg i personlig konsum per innbygger i Europa i 2017. Nordmenn lå 8–16 prosent over konsumet til våre nordiske naboer. Luxembourgs konsum var 32 prosent over EU-snittet, mens Norge lå hele 27 prosent over.
Så kan man stille seg spørsmålet er det ikke greit å eie dyre ting, og til og med glede seg over det? Jo, selvsagt er det greit, og det kan gi deg en godfølelse å kjøpe den ene tingen.
Når det er sagt så viser medaljens bakside at vi har stor ensomheten i Norge. Stadig kan vi lese i media om mennesker som føler seg ensom, også kalt for Norges usynlige folkesykdom.
Det er rart at det i et av verdens rikeste land er så mange folk som føler seg så ensomme. Noe som bare viser at mye penger og materielle goder er ikke nødvendigvis er nøkkelen til et lykkelig og godt liv. En kan ha lite penger og være lykkelig, og du kan ha lite penger og være ulykkelig. På den annen side kan du faktisk også ha mye penger og være lykkelig, men du kan også ha mye penger og samtidig være ulykkelig. Det aller viktigste i livet handler om de relasjonene vi har de menneskene rundt oss.
En annen bakside av vårt forbruk, ikke bare i Norge men i hele den vestlige verden, dagens forbruk er ikke bærekraftig. Dagens velferd i den vestlige del av verden er basert på stadig økende produksjon og forbruk. Vi tar ikke hensyn til at det er våre felles ressurser og vårt felles miljø vi forbruker. Siden det er den vestlige delen av kloden som står for det største forbruket har vi et særskilt ansvar for å redusere dagens forbruksmønster og nivå i en retning som gjør at vi kan overlevere jordas ressurser og miljø i god stand til våre etterkommere. For å snu utviklingen, må vi redusere produksjon og forbruk eller endre våre produksjons- og forbruksmønstre.
Den vestlige verdens produksjons- og forbruksmønstre krever at vi overutnytter ressurser, tildels ressurser som ikke kan fornyes eller erstattes.
Det er først etter at jeg begynte i Fretex, er jeg blitt oppmerksom på den store miljøpåvirkningen tekstilindustrien har i verden. De siste fem månedene har jeg jobbet med min andre vitenskapelige artikkel om tekstilindustriens miljøpåvirkning. Når en forstår at det går 8000 lite vann for å lage et par jeans forstår an at det er noe galt i samfunnet. Mangel på ferskvann, produktive landarealer og tap av genetisk mangfold, er konsekvenser av dagens vestlige konsumforbruk.
Tekstilindustrien er den nest største forurensende industri i verden etter oljeindustrien. Tekstilindustrien bidrar til blant annet økt drivhuseffekten, klimaendringer, forurensning fra utslipp av kjemikalier og forsuring av vann og jord, bare for å nevne noe.
For å skape bærekraftig utvikling må verdenssamfunnet jobbe på tre områder:
– Klima og miljø
– Økonomi
– Sosiale forhold
Dette blir ofte kalt de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling. Det er sammenhengen mellom disse tre dimensjonene som avgjør om noe er bærekraftig. For mennesker som lever i fattigdom er det åpenbart at dagens situasjon ikke er bærekraftig, fordi et liv i fattigdom tar fra mennesker deres grunnleggende rettigheter og verdighet. Miljødimensjonen av bærekraftig utvikling handler om å ta vare på naturen og klimaet som en fornybar ressurs for mennesker. Vårt livsgrunnlag som mennesker er helt avhengig av naturen. Måten vi i dag misbruker naturen har store konsekvenser for både natur og mennesker. Den økonomiske dimensjonen av bærekraftig utvikling handler om å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn. Det er i dag et økende gap mellom fattige og rike. Verdens åtte rikeste eier like mye som halvparten av jordas befolkning.
Den sosiale delen av bærekraftig utvikling handler om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Menneskerettighetene er det viktigste utgangspunktet for dette. Utdanning, anstendig arbeid, likestilling, kulturelt mangfold og et godt helsetilbud er bare noen av områdene som berøres. Befolkningsvekst skaper økt press på jordens naturressurser. Fattigdom er både en årsak til, og en konsekvens av, befolkningsvekst. Det å investere i utdanning er derfor noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere fattigdom, bidra til demokratiutvikling og sørge for en positiv utvikling.
Så la vi alle ha pave Frans ord friskt i minne, la oss ikke fylle våre liv med materialistiske ting, og la oss endre vårt forbruk så vi alle kan bidra til en bedre og bærekraftig fremtid!