Torsdagen 11. januar i år holdt jeg ett hovedinnlegg om endringsledelse for ulike toppledere i Virke sitt nettverk. Ett av de spørsmål jeg fikk var: «Hva ser du på som en av de viktigste lederegenskapene».
Som jeg skrev for noen dager siden så er kjernen i lederskap for meg om å skape ett best mulig rom for meningsutveksling innad i en organisasjon. Jeg fremhevet da viktigheten av at en ledergruppe er satt sammen av ulike mennesker med ulike personligheter, kompetanse og erfaring, dette for å kunne utnytte mangfoldet.
En av de mest framtredende sidene ved ledelse å fatte beslutninger. Beslutninger bringer sammen alle de grunnene som gjør ledelse attraktivt, prestisjefylt og vanskelig.
Testen på en leder er ikke hvorvidt vedkommende gjør smarte beslutninger eller handler raskt og bestemt! Snarere tvert imot så handler det hvorvidt du har utviklet andre til å bli ledere og dermed bygge en organisasjon som kan beholde ens suksess selv når du ikke er tilstede. “Leadership is about making your employees independent and safe in their role – and enable them to make a decision even if you are not present” – Glenn Hole
Over en 11 års periode hadde jeg en dyktig mentor som lærte meg at gode ledere investerer i seg selv først – før de prøver å lede andre. Derfor utfordret han meg hele tiden til å ta videreutdanning, hvor jeg tilslutt i 2015 endte opp med en doktorgradsavhandling. Han utfordret meg hele tiden til å tilegne meg ny kunnskap for hele tiden kunne utvikle meg.
Lederskapet handler blant annet om selvbevissthet rundt verdier og egenskaper som er avgjørende for din troverdighet og innflytelse på menneskene rundt deg.
For at du skal kunne utvikle deg som leder og sist men ikke minst som menneske, er det viktig at du hele tiden strekker deg utenfor din komfortsone. For meg har det vært viktig å fange opp kunnskap ved å bruke min kompetanse, kunne reflekterer over hva jeg har lært og gjør erfaringer om til innsikt. På samme måte som jeg selv hadde gleden av å ha en mentor har jeg også selv blitt utfordret til å stille som mentor. Jeg har derfor vært frivillig mentor både for studenter University of East London i London, Høyskolen i Sør-Øst Norge og Handelshøyskolen BI gjennom flere perioder. Det å være mentor er ikke slik at det bare er jeg som lærer fra meg, de er like mye at jeg lærer av menteen. Jeg tror at dersom man stopper å lære – stopper man å kunne lede andre.
Som leder, berører dine handlinger alltid mennesker på en eller annen måte. Derfor mener jeg at motivet for en leders ønske om å lede er avgjørende. Verdens preges av egosentriske ledere – og enkeltmennesker, organisasjoner lider som et resultat av dette.
Min mentor gjennom 11 år lærte meg at det er en grunn til at vi har to ører og en munn. Vi må lytte dobbelt så mye som vi snakker. Ett minutt med tankevirksomhet er viktigere enn en time med prat. Å sette av tid til å reflektere, tillater deg som leder å leve livet mer hensiktsmessig. Ikke la livets omstendigheter diktere veien eller la andres forventninger bestemme din kurs når det gjelder verdier og holdninger. Som leder må du fremfor noen andre, være forfattere av ditt eget liv ved å sette av tid til refleksjon. Refleksjon er grunnlag for all lærdom. Evnen til bevisst å reflektere, både på daglig, ukentlig, månedlig og årlig basis er det som skiller klinten fra hveten hva forberedelse og struktur hos ledere angår.
Da er vi liksom tilbake igjen ved hvordan du som leder skaper rom for mangfold i din organisasjon og sist men ikke minst bidrar til å utvikle de rundt deg. Som toppledere bør du ha en god dose nysgjerrighet overfor det som er annerledes.
Lederskap handler som nevnt ikke om raske og smarte beslutninger eller svar. For meg handler det om hvorvidt jeg klart å utvikle andre til å bli ledere og dermed bygge en organisasjon som kan beholde ens suksess selv når jeg ikke er tilstede. “Leadership is about making your employees independent and safe in their role – and enable them to make a decision even if you are not present” – Glenn Hole