19. januar i år kunne vi lese i den Britiske avisen The Telegraph følgende: Storbritannias mest vellykkede selskaper har en tendens til å ha en stor andel kvinner i toppledelsen. http://www.telegraph.co.uk/business/2018/01/19/britains-successful-companies-have-women-senior-roles/?WT.mc_id=tmg_share_li

Selv har jeg vært mentor og sparringspartner for flere kvinner de siste ti årene, både i Norge og i Storbritannia.

Det som slår meg er at kvinner i større grad må tørre og ta utfordringen som leder og søke lederstillinger. Altfor ofte møter jeg i mine mentorer samtaler med kvinner følgende; «nei dette tør jeg ikke, dette strekker jeg ikke til, dette er et for stort steg for meg»

Ja, det kan være et stort steg å ta, men det er bare tull at «du ikke strekker til». De fleste kvinner jeg har møtt hit til i min karriere og som jeg har vært mentor for, er langt mer kapabel som ledere enn de menn jeg har møtt.  Vi trenger flere kvinner som våger å være ledere og som tørr å utfordre etablerte sannheter om at kvinner ikke kan være ledere.

Økonomiske nedgangsperioder, lave oljepriser, fall i boligprisene, finanskriser, og miljøutfordringer har aktualisert at vi trenger et annet lederskap enn tidligere. Vi trenger ledere og bedrifter som i større grad er humanistisk orientert og har fokus på varige resultater gjennom helhetstenkning, menneskeorientert ledelse, mangfold, og samfunnsansvar.

Dette krever et lederskap med fokus på motivasjon, samhørighet, god kommunikasjon, høy kvalitet og kontinuerlig forbedring. I tillegg til en mer åpen og involverende lederstil.

Dette er også hvorfor vi trenger flere kvinner som vil og tørr være ledere. Som mannlig toppleder må jeg tørre å utfordre gamle sannheter og bryte med de tradisjonelle lederrollene, hvor vi menn i altfor stor grad har fått satt premissene på hva god ledelse er.

I mine mentorer samtale oppfordrer jeg de kvinner som jeg er mentor for å finne sin egen leder stil. Ikke kopiere andre sin stil, eller prøve å være en annen person en de faktisk er. Dette gjelder selvsagt også menn, at en finner sin egen stil fremfor å være en dårlig kopi og utgave av en annen leder.

Kvinner er gode på helhetstenkning, sammenhenger, omsorg og kommunikasjon. Min erfaring er at kvinner i større grad vektlegger relasjoner og samarbeid – og er opptatt av å skape et åpent samarbeidsklima for gjensidig tillit og respekt. Min er faring er at kvinner ofte er bedre til å få frem det menneske orientere fokuset i sin ledelse enn hva mange mannlige ledere kanskje er.

For å bli en god leder må man være glad i mennesker, og å kunne sette mennesker i sentrum.  Her tror jeg at kvinner kanskje har et større fortrinn enn vi menn, de kan, jeg understreker kan, trenger ikke være, men ofte er de mer omsorgsfulle enn vi menn kan være.

Det som slår meg gjennom ti år som mentor, er at kvinner må tørre å tro at de er gode nok som de er – også som ledere. Dere har det som skal til for å være ledere! Dere må tro på det, og selge det like rått og brutalt som vi menn gjør det. Kvinner stiller som regel altfor høye krav til seg selv – ofte er bare 200 prosent godt nok!  Som leder er det aller viktigste å ta i bruk kunnskapen hos dine medarbeidere for å få frem det beste hos dem. Da kommer også resultatene.

Mitt viktigste råd til de som vil være leder, enten det er kvinner eller menn, det viktigste er å være trygg på sin egen identitet. Gjør det som kjennes viktig og riktig for deg, ikke prøv å være en annen enn den du er. Kritikk vil komme om man er kvinne eller mann, ingen er ufeilbarlig, så det må du tåle. Personlig mener jeg vi trenger flere kvinnelige ledere og enda flere mannlige supportere.

• Vær bevisst på hva vil du oppnå med å være leder – tydeliggjør din visjon og sett deg klare mål.
• Ha fokus på det du vil oppnå.
• Våg å være deg selv
• Ivareta din integritet – det gjør deg til en trygg og god leder.

Når jeg rekrutterer nye ledere og medarbeidere spør jeg alltid etter hva som er din motivasjon og drivkraft.

• Hvorfor vil du være leder?
• Hva er dine verdier og overbevisninger som gjør at du vil lykkes?
• Glem flinkpikesyndromet

Som leder skal du ikke være flink til alt. Du skal derimot få dine medarbeidere til å bruke sin ekspertise slik at du oppnår gode resultater. Bestem deg for hva som er godt nok. Du trenger ikke satse 200 prosent hele tiden.

• Vær tydelig og synlig
• Vær tydelig på hva som er dine forutsetninger for å lykkes som leder.
• Våg å sette grenser. Synliggjør hva du står for, det du gjør og dine resultater. Overvinn egne barrierer og utvid dine egne komfortsoner.
• Skaff deg en dyktig mentor og finn ut hvilke egenskaper du ønsker å utvikle?

Med dette innlegg sitter jeg i glasshus, selv består min egen toppledergruppe av kun en kvinne av seks medlemmer. Noe som selvsagt er langt under pari! På den annen side er jeg ny i selskapet og har fått tildelt min ledergruppe. På den annen side er min organisasjon godt representert med kvinnelige mellomledere, noe som er positivt og bra. Jeg har selv sagt at dagens ledergrupper er for homogen og der er forlite mangfold både når det gjelder kjønn og alder. Men en ting av gangen, men dette har høy prioritert og vil ha fokus fra meg fremover.

Står valget mellom en kvinnelig leder og mannlig leder – vær tøff nok til å ansette kvinnen!. Til og med hvis kvinnen ikke har like mye erfaring som mannen, men for eksempel har vist mye potensiale og åpenbart kan bli minst like dyktig om ikke dyktigere enn en mannlig leder.

Det at du som toppleder ansetter en kvinne med mindre erfaring betyr ikke at man får en annenrangs leder, men det handler om at man må tørre å satse på utvikling av ledertalentene. Det å satse på satse på utvikling av ledertalentene er noe som jeg ønsker å gjøre i min nåværende organisasjon.

Årets Asessit lederkonferanse & Årets Unge Ledere 2017 kåring hadde en overvekt av unge kvinnelige ledere øverst blandt ti på topp, hele 7 av 10 på topp var unge kvinner. Dette lover godt, måtte de også prege toppen av Norsk næringsliv om noen år!