Å bli provosert er nok noe alle og enhver kan bli i ny og ne, noen blir oftere provosert enn andre. Det å bli provosert skjer når noen kanskje sier noe eller uttrykker seg på en måte som får deg til å bli irriterte eller sint.
Noen provoserer gjerne bevisst for å irritere noen eller skape debatt, andre igjen gjøre det ubevisst. Ikke rent sjelden møter en mennesker som gjerne provoserer andre, men overhode ikke tåler å bli provosert tilbake. Det å skape engasjement og debatt er viktig, ikke for å starte krangel men for å lære hverandre bedre å kjenne og sist men ikke minst kunne utvide sin egen horisonten og prøve å se ting fra nye vinkler. Så til deg som kanskje er flink å «provosere» andre, hvor flink er egentlig du til å takle provokasjon? Tenk over det i stillhet.
En god venn lærte meg for mange år siden at det er viktig å prøve å utvikle selvbeherskelse og å ikke la seg provosere samme hvor provoserende ting kan være. Lettere sagt enn gjort. For å lære seg selvbeherskelse må vi “utforske” oss selv og vårt eget reaksjonsmønstre, hvorfor reagerer jeg slik jeg gjør.
Det er viktig å la seg utfordre på sitt vanlige tankemønster hvis man ønsker å utvikle seg. Det er først når vi lar oss utfordre, vi kan bli i stand til å bli oppmerksom på nye ideer og utfordres til å reflektere og til å tenke gjennom eget ståsted på nytt.
Det handler om å våge å være sårbar og komme ut av komfortsonen, og ikke la seg styre av sitt trygghetsbehov og sist men ikke minst sin egen stolthet. Frykten for å miste ansikt bidrar ofte til at vi stenger ute alle innspill og lukker sinnet inn. Det kan hende at ved å se ting på en litt annen måte, så kan det åpne seg andre synsvinkler som kan være bedre enn det vi selv tenkte.
En sjelden gang i blant så møter vi mennesker som ikke lar seg provosere, som ikke kommer med usaklig kritikk eller personangrep, og som er tvers igjennom hel ved. De er både reflekterte og sist men ikke minst selvbeherskede, uansett hvilken sammenheng vi snakker om.
Dette er ofte mennesker som er trygg på seg selv og vet hva de står for. Uansett hva de møter av provokasjoner i hverdagen, så er de så trygge inni seg at de fortsatt klarer å beholde roen og sin verdighet. Samt at de også fortsatt klarer å behandle dem som provoserer med verdighet. Det er helt normalt å reagere når man blir provosert enten men sinne, frustrasjon og eller irritasjon.
Ikke rent sjelden konkluderer vi også da med at vår reaksjon er berettiget og det er jo tross alt den annen sin skyld. Det er jo vedkommende som provoserer meg så mye at jeg reagerer som jeg gjør, ergo er det hans/hennes sin skyld. Vi «løfter» dermed skylden over på den annen part for å «forsvare» våre egne handlinger. Men egentlig så handler det ikke om den annen part, men at det kan være en ting eller et tema som trigges i oss og som gjerne får frem usikkerheten i oss. Med andre ord, så skyldes reaksjonen egentlig oss selv. Hadde man vært trygg nok på seg selv og trygg nok inni seg selv, så ville man ikke la seg påvirke av ytre faktorer og omstendigheter. Men det er lettere sagt enn gjort å ikke la seg påvirke av ytre omstendigheter og faktorer.
Det er ikke slik at det ikke skal være lov å bli sint, frustrert og eller irritert, osv. Kanskje er det til og med på sin plass å reagere. Kanskje blir en vitne til urett som begås, at noen blir mobbet etc. Selvsagt skal vi reagerer på slikt og det er helt på sin plass å si ifra. Vel og merke på en ordentlig og voksen måte.
Kanskje kan vi alle prøve å utvikle vår egen horisont i større grad. Hva er det i meg som trigges så mye og gjør meg så usikker at jeg ønsker å “gå i strupen” på vedkommende hvor skapet skal stå. Vårt emosjonelle system er skrudd på hele tiden, mens oppmerksomheten og bevisstheten vår er varierende fra tid til annen. Det første en må beslutte seg for, er å være nysgjerrig på hvorfor vi reager som vi har gjør i visse situasjoner. Det handler om at vi må bli kjent med våre egne reaksjoner og følelser. Vi må alltid skille mellom følelsen og hvordan vi tolker følelsen.
Det handler som sagt om å bruke tid til å bli kjent med seg selv og sitt reaksjonsmønster. Vi må identifisere hvilke tanker, følelser og kroppslige reaksjoner vi får når vi blir provosert, noe som gjør det lettere å forstå hvordan vi kan endre handlingsmønsteret vårt. Da får vi noe konkret opp på bordet som vi kan jobbe videre med å endre.
Prøv å legge merke til hvordan du neste gang reagerer i hetens stund og når du blir provosert. Hvilke følelser trigges og hvilke situasjoner blir du trigget i og sist men ikke minst hvilke kroppslige reaksjoner får du? Utfordre deg selv, prøv å forstå eget reaksjonsmønster, det er først når vi forstår oss selv, vi forbedre oss og bli en bedre utgave av oss selv og ikke la oss provosere.
Begynn med å spørre deg selv: Hva er egentlig problemet her? Og hvorfor reagerer jeg som jeg gjør?