Titt og ofte får jeg spørsmål hvor jeg henter min energi fra, det er lettere spurt enn å gi svar på. Hører ofte kommentarer «du er jo høyt og lavt, tidlig og sent Glenn», «som en duracell kanin, ikke mye sofa sliting på deg Glenn» Jo faktisk, jeg kan ofte ligge på sofaen og reflektere som nå når jeg skribler ned noen ord. Kan også sitte en time eller to og ikke gjøre noe som helst, bare sitte på ett gatefortau på en kafe eller i en park og observere mennesker interaksjon med hverandre.
Som toppleder og mentor er jeg hele tiden på jakt etter hva som driver et menneske. Da må vi heller se på hva det er som motiverer et menneske.
Motivasjon er en av de viktigste faktorene for et lykkelig liv. Motivasjon er en grunnleggende kilde til alt vi foretar oss. Uten motivasjon gjør vi ingen ting. Mange prøver å motivere seg til å trene, til å leve sunnere, men ofte så forsvinner motivasjonen når ting begynner å bli tøft.
Men hva er motivasjon? “Motivasjon, samlebetegnelse for de faktorer som setter i gang og som styrer atferden i mennesker og dyr. Det første omtales ofte som motivasjonens energikomponent (hva som setter oss i sving, og hva som bestemmer innsats og utholdenhet), det andre handler om motivasjonens retning (hvilke mål vi setter oss, og hvilke valg vi tar).”
Hva er så motivasjon for deg da? Tenk over gode opplevelser og ting som har skapt godfølelse i ditt eget liv for det har du garantert opplevd. Hva var drivkraften din den gangen du var skikkelig motivert?
Her vil nok de mange såkalte selvoppnevnte livs coacher og andre motivasjonsguruer si at dersom du ønsker å få noe av den kraften tilbake, må du sette deg gode og tydelige mål. Dette er riktig til en viss grad, men definitivt ikke noe trylleformel. Men det er en grunn til at folk fleste mister motivasjonen etter hvert og ikke når målene sine, og mange gir opp underveis. Personlig tror jeg at målene alltid vil være i kontinuerlig forandring ut fra livs situasjonen vi er i.
Jeg tror mer på bevisstgjøring av eget liv og å sette livet i ditt i ett større perspektiv fremfor så mange mål og faste mål, selv om jeg er ganske målbevisst som person.
Selv bruker jeg selvrefleksjon og å prøve å se mitt liv utenfra nesten daglig. Men for å få dette til er jeg avhengig av tilbake meldinger fra mine omgivelser. Mange ledere tror at det er bare de som skal gi tilbake til sine medarbeidere. Jeg er nok kanskje noe atypisk som leder, jeg ønsker ikke nikke dukker og ja mennesker rundt meg. Jeg ønsker mangfold og folk som kan utfordre meg, dette fordi jeg vet at det er dette som bidrar til at jeg kan utvikle meg.
Derfor ønsker jeg medarbeidere som har sine meninger og kan stå for det selv om det ikke skulle samsvare med det jeg ønsker. Som leder kan jeg nok bli oppfattet som både intens og direkte, selv om jeg med årene har blitt betydelig mer moderat. Når mine medarbeidere opp igjennom årenes løp har sagt at de føler seg trygg på meg som leder, selv om jeg kan være intens så tenker jeg at det har vi kommet ett stykke. Det at de er ærlige og gir meg tilbake meldinger bidrar til at jeg kan korrigere meg og se meg selv i ett større perspektiv.
For meg har det blitt en vane å sette livet i perspektiv og jeg bruker det spesielt de dagene hvor jeg kjenner at motivasjonen kanskje ikke er på det sterkeste. Det å se seg selv utenifra er noe jeg vil anbefale alle å gjøre en gang i blant, og be om tilbake meldinger fra dine omgivelser. Og hvis du som leser dette nå er på et sted i livet ditt hvor du føler deg lite motivert og har lite engasjement, så setter du deg ned med en gang mens du prøver å se deg selv fra en litt annen vinkel enn det du vanligvis gjør. Du vil bli overrasket over hva du faktisk ser og legg på noen tanker også; Hva ser jeg, hvem er jeg egentlig, hvor vil jeg aller helst være, hva er det som gjør at jeg er så demotivert, hvordan har jeg det på jobb, hvordan har jeg det hjemme, hvorfor har jeg så lite energi til barna mine og ektefellen min, hvorfor orker jeg ikke gå på den trening? Du er rett og slett nødt til å stille deg noen slike litt ubehagelige spørsmål, for det tvinger deg til å tenke og du setter i gang en følelsesmessig prosess i systemet ditt som faktisk er helt vesentlig hvis du skal komme deg videre.
Hver enkelt av oss er født med spesielle kvaliteter og de spesifikke kvaliteter må pleies og ikke strømlinjeformer som dagens samfunn bidrar til. Det er herlig å se hvor få begrensinger barn har. Dagens samfunn legger for lite vekt på individuell tilpasning og læring, dagens samfunn er som en stor fabrikklignende institusjon hvor vi alle kjøres gjennom det samme systemer for å bli mest mulig konforme.
De fleste av oss lever i dag under herredømme av såkalt selvbevissthet, noe som betyr at vi er besatt med fremgang. Uansett hvor vi er, er ikke godt nok. Vi ønsker alltid å flytte et annet sted og få til noe annet enn hva vi har fått til, heller enn å være stille og oppleve noe. Det motsatte av dette er åndelig bevissthet, og jeg snakker ikke om religion. Med det mener jeg, vi finner fortryllelse i hver handling vi gjør, snarere enn i bare resultatene av våre handlinger. Universet flyter i sykluser i stedet for å følge en sti av lineær fremgang. Åndelig bevissthet er ikke en religion, men en bevist være måte.
Livet er mer enn hva vi er i stand til å måle, analysere og kvantifisere. I åndelig bevissthet, det er en dans mellom hva vi vet og hva vi ikke vet. Min største motivasjon er å bidra gi oppmuntring, selvtillit, inspirasjon til de mennesker rundt meg. Slik at de er i stand til å oppdage sitt sanne potensial og bli den beste utgaven av seg selv, fremfor å bli en dårlig kopi av noen andre. Samt å være en bidragsyter til noe som er større enn meg selv.