I dag den tiende oktober markeres Verdensdagen for psykisk helse i over 150 land.
Psykiske plager og lidelser er utbredt i Norge. I løpet av livet vil 30-50 prosent av befolkningen oppleve psykiske vansker av et visst omfang, ifølge Helsedirektoratets rapport fra 2015.
God helse er FNs bærekraftsmål nummer tre, og en del av dette er god mental helse og livskvalitet. Ved dagens markering er målet større åpenhet om psykisk helseutfordringer. Samt at dette vil gjøre det lettere for personer å dele tanker med andre, styrke den psykiske helsen og skape et varmere og mer inkluderende samfunn.
Tema for 2019 i Norge er «Gi tid» til hverandre og sist men ikke minst til oss selv.
Det sies at tid er penger. Men tid er også oppmerksomhet, å vise interesse, og det å være tilstede. En ting er sikkert: Tid er verdifullt, noe vi ikke kan sette en prislapp på. Mange opplever at de har for lite av den. I en tid der vi får input fra mange hold, er ekte oppmerksomhet den fineste gaven man kan få og gi. Det er derfor det å gi av tiden sin noe av det fineste man kan gjøre.
I en hektisk hverdag er det lett at stress tar overhånd og det påvirker oss negativt. Vi lever i en tidsånd hvor alt skal skje fort og her og nå. Ikke rent sjeldent blir hverdagen fylt med alt for mange oppgaver og gjøremål. Når kravene og forventninger i hverdagen blir for store, fører det til at en går på akkord med seg selv, og vi «multitasker» for å rekke alt. Derigjennom kan vi fort miste fokus og nærvær til det vi holder på med.
Ordet «tilstedeværelse» kan linkes til nærvær, det å finnes, forekomst og eksistens. Å være er å være tilstede. Og hvem er vi egentlig dersom vi aldri er tilstede i oss selv, eller for eller med andre? Tilstedeværelse er bra og viktig for relasjonene våre, og er selve premisset for gode samtaler og det å kunne være der for andre. Det er lett å glemme at livet vi lever er her og nå – ikke i morgen eller neste uke.
Vi trenger å leve og være tilstede mer i nuet. Å leve i nuet innebærer å være oppmerksom på de små ting i livet og vøre til stede i eget og andres liv.
Hva så du da du gikk til eller fra jobben i dag?
Så du den uanselige og visne blomsten og den morkne tre stubben i veikanten, så du at vinden bare rusket i det ene treet midt blant mange, så du om menneskene du møtte på toget, bussen eller i trafikken, var de glade eller triste? Vi overser dem ofte fordi tidsklemma tar vårt fokus.
Vi trenger alle i ny og ned å skru ned tempoet og ikke ha en tettpakket timeplan. Vi trenger å stoppe opp og bremse ned litt i hverdagen. Jo mer bevisst vi klarer å være på vårt eget indre liv, jo bedre har man det. Jo mer kan vi også være tilstede for hverandre. Når vi blir mer oppmerksomme på ting som skjer rundt oss, vil vi også legge merke til flere detaljer. Vi vil da ha bedre mulighet til å observere om noen har det vondt eller vanskelig.
På denne måten kan en få flere perspektiver på egen tilværelse, bli klar over hva som gjør en glad og lære mer om seg selv. La oss alle sette ned tempoet litt, gi tid til hverandre og sist men ikke minst til oss selv ❤
#Gitid