Nylig har tre nyhets historier kastet et skarpt lys på mediedekningens skjevheter i Norge og vesten. Her hjemme var det om solbrille tyven som stjal solbriller verdt 1195 kroner på Gardermoen lufthavn. Like før “Solbrillegate” ble mediene fylt med rapporter om en tragisk hendelse der en miniubåt som utforsket Titanic imploderte, noe som førte til at fem mennesker mistet livet. Imens like før dette en tragisk ulykke med flytninger og migranter, der over 750 flyktninger i Middelhavet befant seg i en synkende båt, hvorav over 650 tragisk druknet, nesten ikke nevnt i vestlige medier i motsetning “solbrillegate” og miniubåten .
Dette gir en klar illustrasjon av hvordan vestlige medier ofte gir uforholdsmessig mye oppmerksomhet til mindre eller mer nærliggende hendelser, mens de overser eller nedprioriterer alvorlige globale kriser. Sammenligningen mellom dekningen av miniubåtulykken og flyktningtragedien i Middelhavet er spesielt slående; begge var dødelige hendelser, men den ene involverte et langt større antall mennesker og har vidtrekkende implikasjoner for internasjonal politikk og menneskerettigheter.
Samtidig kaster Global Report on Food Crises (GRFC) for 2023 lys over en eskalerende trend av akutt matmangel som påvirker over en kvart milliard mennesker rundt om i verden. Denne krisen er av en enorm skala og har katastrofale konsekvenser for liv og levebrød i mange land, spesielt i Afrika og Asia nevnes knapt i media.
Det er en påtrengende nødvendighet å revurdere hvordan medier prioriterer hvilke nyheter som skal rapporteres og hvordan. Den uforholdsmessige dekningen av mindre hendelser som brilletyveriet eller den tragiske hendelsen av miniubåtulykken, sammenlignet med den knappe dekningen av Middelhavets flyktningkrise eller den globale matvarekrisen, indikerer en dyp skjevhet som må adresseres.
Vestlige medier har makt til å forme den offentlige oppfatningen og har derfor et ansvar for å bruke denne makten på en måte som fremmer rettferdighet og forståelse. Det er også et ansvar for oss som mediaforbrukere å kreve mer balanserte nyheter og å søke informasjon fra et mangfold av kilder for å få en mer helhetlig forståelse av globale hendelser. Vi snakker høyt om bærekraft i Norge, men om vi som innbyggere, medmennesker og verdensborgere ikke evner å ta innover oss den urett som skjer i verden hvordan i alle dager skal vi evne å bygge en mer bærekraftig verden?
Det er avgjørende å anerkjenne at både matsikkerhet og flyktningkriser er globale problemer som påvirker oss alle. Disse krisene bør ikke betraktes som fjerne problemer, men som integrerte komponenter i de globale utfordringene vi alle står overfor.
For å bygge en bærekraftig verden er det nødvendig å oppfordre til dialog og samarbeid utover våre egne grenser. Dette innebærer rettferdig matfordeling, innovative landbrukspraksis, investering i fornybar energi, og politikk som tar tak i de grunnleggende årsakene til fordrivelse og usikkerhet.
Sammenfatningsvis, må vi adressere mediedekningens skjevheter og jobbe kollektivt for å bekjempe matmangel og støtte flyktningers rettigheter gjennom delt ansvar og global dialog. Det er på tide vi begynner å våkne opp!
Glenn Agung Hole
Styreleder i Sustinentia
(1) Global Report on Food Crises 2023: A Rising Tide of Food Insecurity | LinkedIn