Den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung (1875-1961) er kjent for hans betydelige bidrag til forståelsen av den menneskelige psyke og hans grunnleggende rolle i analytisk psykologi. Denne refleksjonen har som mål å dykke ned i et av Jungs mindre siterte, men dypt innsiktsfulle utsagn: “Å tenke er vanskelig, det er derfor de fleste dømmer.” For å forstå dette aforismen, er det avgjørende å vurdere Jungs generelle syn på den menneskelige psyke og hans teorier om bevissthet, det personlige ubevisste, og det kollektive ubevisste.
Vanskeligheten med å Tenke
Jungs sitat antyder en skillelinje mellom å tenke og å dømme, og presenterer det første som en krevende oppgave, mens det siste presenteres som en potensielt lettvint respons på verdens kompleksiteter. I Jungs syn, innebærer ‘tenking’ en omfattende og dyp engasjement med informasjon, noe som krever at en person omfavner usikkerhet og tvetydighet. Det innebærer skjønn, rasjonell analyse, og integrasjon av motstridende ideer, som ofte krever betydelig kognitiv innsats.
Lettheten ved å Dømme
I kontrast ser Jung ‘dømming’ som en forenklet respons på verden, født ut av et ønske om rask forståelse og kategorisering. Dømming, i denne sammenhengen, refererer til å stole på forutinntatte meninger, stereotyper, og kognitive skjevheter, som fungerer som heuristiske verktøy for å forstå verden. I stedet for å dykke ned i dypet av et emne, forblir dømming på overflatenivå, og avleder konklusjoner fra eksisterende kunnskap eller antagelser.
Refleksjon over det Personlige Ubevisste og det Kollektive Ubevisste
Utsagnet kan forstås mer fullstendig når det vurderes i lys av Jungs konsepter om det personlige ubevisste og det kollektive ubevisste. Det personlige ubevisste, ifølge Jung, er sammensatt av glemt eller undertrykte opplevelser fra individets levetid. Det kollektive ubevisste, derimot, består av universelle arketyper delt på tvers av hele menneskeheten.
Når en person dømmer, kan de ubevisst trekke fra disse internaliserte skjemaene. I stedet for bevisst ‘å tenke’ og analysere situasjonen for hånden, kan individet falle tilbake på innarbeidede mønstre, kulturelle normer, eller personlige fordommer. Det er mindre mentalt krevende, men risikerer stereotypi, bias og feildømming.
Rollen til Individuasjon
Jungs prosess av ‘individuasjon’ er reisen mot selvrealisering, der et individ blir klar over sine ubevisste elementer og integrerer dem i det bevisste sinn. ‘Tenking,’ i den dypere forstand foreslått av Jung, er en nøkkelkomponent i denne prosessen. Det krever at individer takler deres ubevisste bias, navigerer i deres indre verden, og gradvis utvikler en mer omfattende og nyansert forståelse av selvet og andre.
Konklusjon
Jungs påstand, “Å tenke er vanskelig, det er derfor de fleste dømmer,” fungerer som en kortfattet kritikk av menneskelige kognitive tendenser, og fremhever vår tendens til å favorisere rask dom over nyansert tenking. Denne refleksjonen illustrerer verdien av å dykke dypere inn i dette aforismen, og avslører dens forbindelser med Jungs bredere teorier om den menneskelige psyke. Etterhvert som vi strever for forståelse, både personlig og som et samfunn, bør vi vurdere Jungs råd og favorisere den utfordrende veien til tenking over lettheten ved dømming.