I dag er det dagen for å reflektere over ordet solidaritet, som betyr å stå sammen med eller samhold om. Solidaritet innebærer en grunntanke om å handle ut fra mer enn egeninteresse, ved å gjøre valg for å dekke andres behov fremfor egne. Ved å gi avkall på egeninteresse skal handlingene skape kollektive verdier for flere. Med andre ord betyr det å vise solidaritet, eller det å være solidarisk, at man viser samhold eller samfølelse på tvers av gruppetilhørighet eller mellom individer.
Arbeiderbevegelsens kamp for 8 timers arbeidsdag og solidaritet ligger til grunn for mye av dagens velferdssamfunn og som mange kanskje ikke forstår betydningen av.
Solidaritetsbegrepet står sentralt innenfor etikk, teologi og psykologi. Vi snakker da om solidaritetens effekter, eller fraværet av egeninteresse i våre valg. Eksempel kan det å ofre egen lønnsøkning for at lavt lønnede skal få ett bedre lønnsoppgjør, sees på som en solidarisk handling. Selv i dagens Norge i 2019 er det mange ting man kan engasjere seg i, selv er jeg opptatt av blant annet viktigheten av mangfold og likestilling i arbeidslivet.
I en verden preget av globalisering og stadig voksende ulikheter, er det viktig at vi ikke glemmer betydningen av solidaritet. I hele min karriere som leder har jeg vært viktig for meg å ansette mennesker som har vært opptatt av å bidra til noe som er større enn seg selv. I dagens samfunn er det lett å bry seg om det ene og det andre, men å bry seg om; er mye vanskeligere. Det krever vår innlevelse og nærhet. Kanskje kunne vi i større grad bry oss litt mer om hverandre, kjenne på sine egne følelser og være takknemlig for det vi har og dele med de som er mindre heldig stilt.
Personlig tror jeg noe av det viktigste vi kan lære våre barn, nemlig å bry seg om andre mennesker i en selvsentrert- og materialistisk verden. Vi har mer en nok eksempler nærmest over alt i vår selvsentrerte og materialistiske verden på at mennesker tenker kun på seg selv.
Først meg selv, og så meg selv og så meg selv mentalitet gjør seg også gjeldende i mange hjem. Som foreldre er vi med å sette eksempler for våre barn. Hvis vi vil skape en bedre verden begynner det med de små ting i livet. Ingen kan gjøre alt alene, men alle kan vi gjøre litt, og plutselig har LITT blitt betydelig og viktig.
Påskeaften talte ba pave Frans, hvor han ba oss kjempe mot kynisme og materialismen. Han oppfordret oss til å ikke la kynismens og rikdommens fylle våre liv, og unngå at våre liv fylles av materialistiske ting.
La vi lære våre barn om viktigheten av solidaritet og å bli gode forvaltere av en bærekraftig verden. Gjennom å lære våre barn å ha empati overfor andre mennesker og se enkeltmennesker rundt seg, er de i stand til å skape et inkluderende samfunn. Våre barn er morgendagens ledere og politikere, som skal styre og forvalte både landet og verden fremover. Da må de ha et godt grunnlag å stå på, det handler om å ikke bygg hus på sandgrunn men på fjell. Vi må gi våre barn en trygg grunnmur som gjør at huset blir stående når vinden herjer. Hvis ikke bygger de hus på sandgrunn som gjør at grunnmurer rakner når vinden herjer.
Dagens verdenssituasjon med flyktningkrise og konflikter, og med store og voksende ulikheter, trenger våre barn å forstå solidaritet og hva det vil si. De må forstå at vi alle er enkelt medlemmer av et verdenssamfunn. Dette er ikke noe som bare kan læres på skolen, dette må de få inn med morsmelken gjennom de voksnes verdier og holdninger. Vår viktigste oppgave som foreldre er å bygge en god grunnmur i livet til våre barn så de blir gode forvaltere av både eget liv, lokalsamfunnet, landet og verden.
Fortsatt god 1. mai feiring!