«Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket,» sa Konfucius.
Husk at det finnes det intet lys uten møre og intet mørke uten lys. Lyse og mørke hører livet til. De er begge direkte og indirekte konsekvenser av de betingelser vi har fått livet på. På samme måte som det ikke finnes lykke uten sorg. Det at vi opplever lykke og sorg forteller noe om hvordan livet er med sine opp- og nedturer. Og gjennom livet, erfarer vi at det er umulig å eksistere i bare lys, eller bare mørke. Livet vil alltid være en blanding av mørke og lys, lys og mørke.
Livets skiftninger kommer når som helst, de spør oss ikke hva vi trenger, lengter etter, eller fortjener. I lys-mørke-motivet fra Johannes-prologen leser vi; «Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det». «Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det». La vi reflektere lyset fremfor mørke. Ingen ting betyr mer for et menneske enn å bli sett og bekreftet, noe som hører med til livets dypeste behov. Vi burde øve oss på å møte andre mennesker der de er med utadvendthet, nysgjerrighet og åpenhet. For om vi ønsker en forandring, må vi jo begynne med oss selv og være den forandringen vi selv ønsker å se.
Anerkjennelse er en gave, den kan gis, men den kan også holdes tilbake. Å se og gi et annet menneske en bekreftelse er en av de viktigste gavene vi kan gi hverandre. De fleste av oss klarer å gå den ekstra milen og strekke oss enda litt til, når vi kjenner andre medmennesker anerkjennelse i ryggen. Og motsatt, dersom de varme ordene og anerkjennelsen uteblir, vil selv den minste oppgave kunne oppleves som et ork. Det er med andre ord ikke nødvendigvis oppgavene eller utfordringene i seg selv som gjør det vanskelig for oss i livet, men heller fraværet av å bli sett. La vi vise raushet ved å se og løfter hverandre opp og frem.
Det er ved å gi, at vi får. Som min farfar brukte å si som var bonde, «vi må huske å så rikelig Glenn om vi skal forvente en god avling til høsten». På samme måte som bonden ikke kan forvente en frodig avling når høste kommer, ved å ha vært gjerrig med såkornene om våren. La vi derfor reflektere lyset ved å fokusere på det positive fremfor å fremheve små feil og bagateller. Det dreier seg om å akseptere at vi er ulike, at vi ikke er perfekte, og gi rom for egne og andres ulikheter. Vi trenger raushet, kanskje mer nå enn noen gang i dagens samfunn.
La vi derfor «tenne et lys fremfor å forbanne mørket» ved å være rause med hverandre.
Fortsatt god romjul folkens!