I mai 2018 vedtok EUs ministerråd et nytt avfalls direktiv. Det nye EU direktivet om avfalls- og gjenvinningbransjen har dermed blitt dette tiårets viktigste rammeverket for overgangen til en sirkulær økonomi.
Begrepet municipal waste defineres for første gang i direktivet og omfatter husholdningsavfall i tillegg til avfall fra andre kilder, med lignende sammensetning (similar in nature and composition). I motsetning til den norske definisjonen av husholdningsavfall er bygge- og rivningsavfall unntatt fra municipal waste i rammedirektivet.
Dette betyr nye ambisiøse krav til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall. Blant de viktigste endringene er skjerpede prosentkrav for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning samlet for husholdningsavfall etc.:
– 55 % av husholdningsavfall og lignende næringsavfall skal materialgjenvinnes i 2025
– 60 % i 2030
– 65 % i 2035.
50 % krav materialgjenvinning i Norge
Norge er allerede forpliktet til å nå kravet om 50 % materialgjenvinning av husholdningsavfall innen 2020. Selv om mange tiltak er under etablering har Miljømyndighetene innrømmet at det vil bli svært krevende å nå målene for 2020.
Det nye EU direktivet setter krav til kildesortering av mat og tekstiler
Regelverket krever at det innføres kildesortering for papir, metaller, plast og glass, og, innen 2025, for tekstiler. I tillegg kreves det obligatorisk utsortering av mat-avfall innen utgangen av 2023 og farlig avfall innen 2025. Nye krav til økt ombruk og materialgjenvinning krever tiltak, men bidrar også til nye muligheter for verdiskaping og nye arbeidsplasser i Norge som betyr økt ressursutnyttelse.
Den største utfordringen i dag er at det ikke finnes nedstrømløsninger på mye dagens restavfall. Det må derfor satses i større grad på FOU på hvordan Norge skal klare sine forpliktelser med krav til materialgjenvinning.
Ser vi i perioden 2012-2017 Kilde: (SSB https://www.ssb.no/statbank) økte det totale avfallet i Norge fra 10,5 til 11,8 millioner tonn som betyr en vekst på 1,3 millioner tonn. Som betyr en vekst på hele 12 % i denne perioden. Dette er urovekkende. Det som er positivt er at vi også ser en økning av materialer som er levert til materialgjenvinning på hele 12%.
Det som er urovekkende er at vi i samme periode ser at den totale gjenvinningen i Norge har falt fra med hele 10 prosent fra 82% til 72%.
Det at tallene i ovennevnte periode viser at større del av avfallet havner som deponi fremfor å bli gjenvunnet må sies å være urovekkende. Avfall er fremtidens råvare og tallene indikerer dårligere utnyttelse av avfalls-ressursene som vi har tilgjengelig.
Vi produserer store mengder avfall hver eneste dag. Avfall er en råvare som må utnyttes i større grad. Vi produserer altfor store mengder avfall hver eneste dag. Avfall er en råvare som vi må klare å utnyttes i større grad enn i dag. Når vi klarer å øke gjenvinningen reduserer den totale miljøbelastningen fra både produksjon, transport, bruk og avfallshåndtering. Det er vesentlig at vi beholder verdien i materialer og energi så lenge som mulig for å oppnå en bærekraftig utvikling. Morgendagens produkter må i større grad være designet for gjenbruk og gjenvinning.
Det at det Norske avfalls regnskapet for 2017 viser at en god del ikke gikk til gjenvinning er urovekkende:
– Hele 42% av plasten ble ikke gjenvunnet, av en tonnasje 222.000 tonn plast ble hele 95.000 tonn ikke gjenvunnet.
– Hele 23,3% av papiravfallet ble ikke gjenvunnet, av en tonnasje på 752.000 tonn papir, papp og kartong ble 175.000 tonn ikke gjenvunnet
– Hele 16,2% av EE avfallet ble ikke gjenvunnet, av en tonnasje var på hele 142.000 tonn elektronisk avfall ble 23.000 tonn ikke gjenvunnet.
– Hele 20,3% av glassavfallet ble ikke gjenvunnet, av en tonnasje på 133.000 tonn glass ble 27.000 tonn ikke gjenvunnet
EU har stilt en rekke krav til materialgjenvinning som Norge må oppfylle. På nåværende tidspunkt er Norge langt fra målene og at det blir vanskelig å nå dem om vi ikke får opp innovasjons-graden og en større FOU innen ned-strøms løsninger på dagens avfall.
Den største utfordringen i dag er at det er billigere å hente ut nye råvarer enn å bruke gjenvunnet materialer til produksjon. Dette skyldes at alle økonomiske incentiver favoriserer drift av nye råvarer. Av den grunn er det lav etterspørsel etter gjenvunnet råvare, og det blir ikke prioritert. Derfor må det innføres klare og tydelige incentiver for en økonomisk modell som er sirkulær fremfor lineær. For at økonomien skal bli sirkulær, må vi kunne utnytte alle ressursene i et produkt, og sende de videre til gjenvinning. Deretter må produktet produseres slik at vi kan plukke ut alle deler og materialer. Selskapene som gjenvinner, må vite nøyaktig hva produktet inneholder.
Dagens lineære økonomiske modell som baserer seg på å utvinne, produsere, bruke og kaste, er ikke bærekraftig og må byttes ut. Sirkulær økonomi handler om å utnytte våre ressurser best mulig, for å sørge for bærekraft og verdiskapning på både kort og lang sikt. Å holde ressursene i økonomien så lenge som mulig krever innovasjon og nytenkning rundt verdiskaping i disse hittil råvarefokuserte næringene, slik at vi får mer ut av naturens goder.
Frem mot 2025 trenger Norge å utvikle nye forretnings-modeller som er lønnsom i en sirkulær økonomi. Vi trenger nye standarder. Et viktig aspekt når det gjelder å gjøre den sirkulære økonomien til virkelighet, vil være å bygge opp kunnskap, overvåke fremdriften og sikre at politiske beslutningstakere har den forståelsen og de dataene og opplysningene de trenger som grunnlag for å kunne utvikle støttende og fleksible politiske tiltak. Vi trenger lovgivning, retningslinjer og internasjonale avtaler som sikrer at de mest kritiske råvarene gjenvinnes, her vil produsentansvar kunne spille en viktig faktor.
Nå er det på tide at Norge setter seg i førersete og satser oljemilliarder på FOU på nye økonomiske modeller som er sirkulærer. Dette er eneste måten Norge kan etterleve EU kravene og oppfylle FNs bærekrafts mål om ansvarlig forbruk og produksjon.