Sitter på fjellet, nyter livet og kjenner på en takknemmelighet over livet. August er på hell og høsten er i anmarsj i fjellet, fargene kommer og den vakre norske naturen gir ro til ettertanke, refleksjon og filosofering.
Viste du at nesten halvparten av Norges landareal består av fjell og vidder? Forskning viser at det å gå, spesielt i naturen, gir bedre livskvalitet. Noen minutter i den vakre norske naturen, og litt puls og blodtrykk går ned og tallet på stresshormoner i blodet blir mindre. I tillegg produserer endorfiner, som er kroppens lykkehormon. Vi har fem sanser som er viktige å aktivisere! Smake – høre – se – føle – lukte! Forskning viser at naturen virker beroligende på hele sansesystemet vårt, samtidig som den aktiverer alle sansene!
I en hektisk hverdag er det lett at stress tar overhånd og det påvirker oss negativt. Vi lever i en tidsånd hvor alt skal skje fort og her og nå. Ikke rent sjeldent blir hverdagen fylt med alt for mange oppgaver og gjøremål. Når kravene og forventninger i hverdagen blir for store, fører det til at en går på akkord med seg selv, og vi «multitasker» for å rekke alt. Derigjennom kan vi fort miste fokus og nærvær til det vi holder på med.
Det er lett å glemme at livet vi lever er her og nå – ikke i morgen eller neste uke. Så hvor flink er vi til å leve her og nå? Livet venter ikke på oss, det vi ikke tar oss tid til i dag kan være for sent i morgen. Livet er det som skjer akkurat nå, her og nå mens jeg sitter og nyter naturen og stillheten i fjellet. Vi trenger å leve mer i nuet. Fremfor å snakke om alt vi skal gjøre i morgen og neste uke. Det er fort at livet passerer og dagene går uten at vi egentlig er helt til stede i hverdagen.
Å leve i nuet innebærer å være oppmerksom på de små ting i livet og finne vår evighet i hvert eneste øyeblikk. Det er så lett at nuet blir fylt med flyktige tanker på en ukjent fremtid, fremtiden kjenner ingen og før vi vet ordet av det så har nuet glid ut av hendene våre og blitt fortid.
Dimensjonen av tiden er vanskelig, men sannheten er at livet er nå. Det har aldri vært en tid da livet vårt ikke var nå men i morgen. Nuet er så forbigående og glir fort ut av hendene vår om vi ikke er tilstede, forrige setning er allerede en del av fortiden. Fremtiden er det vi ofte projiserer når vi tenker på hva vi skal gjøre i helgen i stedet for å fokusere på det vi har her og nå. Vi trenger alle å gi mer slipp på fortiden og ikke hele tiden vente på fremtiden, men bare å være tilstede her og nå.
Det er så lett i en hektisk og travel hverdag å hele tiden tenke på hvor bra alt var før eller hvordan vi ønsker at fremtiden skal bli. Før vi vet ordet av det er nuet flydd forbi og blitt fortid. Det er viktig å stoppe opp av og til om bare for ett stakkars sekund og tenke på hvor mange ganger vi har hindret oss selv i å leve i nuet ut av frykt for fremtidige eller fortiden. Gjennom å leve i nuet, ser vi kanskje livet mer som en gave og vi blir mer takknemlig for de små øyeblikk som ellers lett bare suser forbi oss. Det handler om å kunne være tilstede og bevisst på hva som foregår her og nå, noe som bidrar til at vi lettere kan nyte de små tingene og oppleve dem fullt ut.
Det å hele tiden fokusere på fremtiden eller fortiden bidrar til at vi fort mister fokuset på nåtiden. Selv om vi kanskje kjeder oss akkurat nå, så varer ikke nuet for alltid. Når man kjeder seg kan en time virke som en hel evighet, men i morgen eksisterer ikke gårsdagen annet enn i fortiden.
Å leve i nuet gir oss muligheten til å lære av de mange små øyeblikkene i vårt daglige liv. De fleste av oss er fanger enten av fortiden eller fremtiden. Vi glemmer å leve i nuet, det er først når vi klarer å leve i nuet vi klarer å sette pris på fremtiden og morgendagen.
Hva så du da du gikk til eller fra jobben i dag?
Så du den uanselige blomsten og den morkne tre stubben i veikanten, så du at vinden bare rusket i det ene treet midt blant mange, så du om menneskene du måtte på toget, busse eller i trafikken var glade eller triste? Vi overser dem ofte fordi vi blir forstyrret av et kaotisk tankeliv eller en for tettpakket timeplan. Konsentrasjon er en forutsetning for tilstedeværelse, men den kan være vanskelig å oppnå.
Vi trenger alle i ny og ned å skru ned tempoet og ikke ha en tettpakket timeplan. Vi trenger å stoppe opp og bremse ned litt i hverdagen. Jo mer bevisst vi klarer å være på vårt eget indre liv, jo bedre har man det. Målet er ikke å stoppe helt opp, men å være til stede med det vi opplever her og nå.