I går fredag 23. mars kunne vi lese om at sjefredaktør i Vårt Land måtte gå på dagen etter en lengre intern spenning mellom henne og styreleder og konsernsjef i Mentor Medier.
Jeg har derfor i morgen timene i dag lørdag 24. mars reflektert over om vi vurderer kvinner og menn likt karrieremessig i Norge?
I et av verdens rikeste land liker vi å si at vi også er verdens mest likestilte land. På mange måter er vi kommet utrolig lang når det gjelder likestilling versus andre land. På den annen siden er vi kanskje ikke kommet så langt som vi liker å tro vi er, eller?
Norsk Ledelsesbarometer 2017 dokumenterer de i sin årlige undersøkelse store og gjennomgående skjevheter i avlønningen av mannlige og kvinnelige ledere og mellomledere. kvinnelige ledere tjener i snitt bare 77 prosent av hva mannlige ledere gjør. Så da var vi kanskje ikke så likestilt likevel?
I den senere tid har vi sett at det har igjen blusset opp rundt kvinnelige toppledere både i Innovasjon Norge og med nylig avgått sjefsredaktør i Vårt Land. Uten å ha kjennskap til de nevnte sakene annet enn fra media, så er mine kommentarer og meninger på et generelt grunnlag.
Det som slår meg på et generelt grunnlag er hvor lite mangfold det ofte kan være i toppledelsen av ulike organisasjoner i dag. Tenker da både på kjønn, alder og etnisitet. Det sies at like barn leker best, og det kan også virke som om flere toppledere ansetter de som er mest lik seg selv når det kommer til stykke. Når jeg nå uttaler meg så sitter jeg selv i glasshus. Min egen toppledergruppe er i dag langt under pari både når det gjelde mangfold på kjønn, alder og etnisitet. Dette er langt under pari og IKKE akseptabelt, og jeg jobber med å endre dette, og dette vil bli endret!
Jeg har selv opplevd å bli diskriminert både ut fra alder og etnisitet. Selv om jeg er norsk, så er det ikke til å stikke under en stol at jeg ikke har norsk utseende. Jeg er adoptert og kom til Norge som 6 mnd gammel baby. Har selv opplevd flere ganger å bli diskriminert på grunn av dette uten at jeg har tenkt å lage noe større nummer av det! Ser selv bare på min kone som har opprinnelig russisk etnisitet så har hun de årene hun har jobbet i Norge i 12 år bare fått midlertidige stillinger og engasjementer som løsarbeider. Hun har en NORSK doktorgrad fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Har jobbet som rådgiver, vitenskapelig assistent, forsker og post doc. i Norge. Ved flere anledninger har hun blitt forbigått, og diskriminert. I ett intervju ble hun også spurt om kan hennes mastergrad fra Russland tilsvarer det samme som en norsk mastergrad og hvordan hun kunne ta en norsk doktorgrad. Når man sitter i høye stillinger og en gang ikke forstår at man IKKE kan komme inn på ett av Norges beste universitet og ta en norsk doktorgrad om ikke hennes russiske mastergrad tilsvarte det samme som en norsk mastergrad. Da kan man lurer på hvor mye ledig tomplass vedkommendes hjerne har til å flyte rundt i.
Skal Norge klare å heve seg i fremtiden både teknologisk, forskningsmessig og få opp innovasjonsraten må vi ta i bruk det mangfoldet vi har i Norge med tanke på kjønn, alder og etnisitet.
Jo eldre jeg blir, jo mer provosert blir jeg når jeg ser skjevfordeling av kjønn, alder og etnisitet. Særlig blir jeg forbannet på vegne av unge kvinner og sist men ikke minst min kone som i dag sliter med å få jobb og er arbeidsledig. Hun er en utrolig kompetent og dyktig kvinne med norsk utdannelse med som har et russisk navn som sliter med å få seg jobb!
Et omdiskutert fenomen i næringslivet generelt er at kvinner som gjør karriere i næringslivet møter andre krav og forventninger enn menn. Jo mer suksess en mann har, jo mer ser samfunnet opp til vedkommende. Men er det slik når det kommer til dyktige og fremadstormende kvinner? Ser samfunnet like fult opp til kvinner som gjør karriere?
For tre år tilbake i februar 2015 gjennomførte Markedshøyskolen i samarbeid med tankesmien Agenda et eksperiment hvor de prøvde ut en studie på to karriere mennesker en kvinne og en mann.
Studiet bygget på en amerikanske studie fra Harvard tilbake i 2003 (Hanna og Hans). Resultatene fra studiet ved Markedshøyskolen viste at norske studenter vurderer Hanna og Hans ulikt. Studentene likte Hanna dårligere enn Hans og syntes Hanna var enn dårligere leder enn Hans. Dette tiltros at den eneste forskjellen mellom dem var navnet.
På tross at vi befinner oss i et av verdens mest likestilte land, så ble altså Hanna og Hans vurdert ulikt og man var mer negativ til Hanna. Hvordan er dette mulig? Årsaken til dette ligger med stor sannsynlighet i det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret vi har om kvinner og menn.
Vi menn blir oftere sett på som naturlige ledere, handlekraftige og målrettede, mens hvis kvinner er den kompromissløse og suksessfulle, så passer ikke med det kjønnsrolle tankegangen vi har. Kvinner skal jo være omsorgsfulle og empatiske. Kvinner kan jo ikke være begge deler, altså en sterk leder og samtidig en omsorgsfull mor. Ut fra dette kan vi forklare hvorfor Hanna og Hans ble vurdert ulikt selv om historiene var den samme.
Det som kanskje er enda mer interessant og en stor tankevekker er menns holdninger i denne undersøkelsen. Det var menns holdninger som var selve drivkraften bak forskjellene mellom hvordan Hanna og Hans ble oppfattet. Kvinnene vurderte Hans og Hanna likt, men det var de mannlige studentene som vurderte Hanna langt mer negativt enn Hans. Dette er en stor tankevekker tenker jeg å reflektere over i 2018 når vi da ser at det blåser på rundt både topplederen i Innovasjon Norge og i nylig avgått sjefsredaktør i Vårt Land.
Ikke bare syntes de mannlige studentene at Hans var en bedre forelder enn Hanna, de ville også heller drikke øl med ham, jobbe for ham og ha ham som mentor fremfor Hanna.
Resultatene i denne undersøkelsen sammenfaller med tidligere studie fra Harvard, på tross av at det er en tidsforskjell på 15 år mellom den amerikanske og den norske undersøkelsen. Resultatene antyder at vi menn har sterkere stereotypier og fordommer når det gjelder kvinnelige ledere enn kvinner. Når de mannlige studentene ble konfrontert med dette så mente de at de hadde vurdert Hanna og Hans likt. Så dette viser hvor dypt dette med steriotyper ligger i vår natur og kultur, og det må jobbe med hver eneste dag!
Som mannlig toppleder må jeg tørre å utfordre gamle sannheter og bryte med de tradisjonelle lederrollene, hvor vi menn i altfor stor grad har fått satt premissene på hva god ledelse er. Står valget mellom en kvinnelig leder og mannlig leder – vær tøff nok til å ansette kvinnen! Personlig ønsker jeg flere unge, krevende og fremadstormende kvinner som kan utfordre det etablerte! Det at jeg som toppleder ansetter en kvinne med mindre erfaring betyr ikke at jeg får en annenrangs leder, men det handler om at man må tørre å satse på utvikling av ledertalentene.
Som toppleder handler det om å bygge et best mest mulig lederteam i organisasjonen. De ledere som skal være i en ledergruppe må bidra til en mer verdi utover sin kompetanse ved å komplementære det eksiterende lederteamet. Det er svært lite klokt og utvide leder teamet ditt med noen som er lik deg selv, på tross av dette ser at dette skjer gang på gang.
Dette skjer ofte fordi ledere ikke ønsker å bli motsagt og mange vil bare omgi seg med JA mennesker. Fra tidenes morgen har ledere ubevist klonet seg selv, og fylt opp kontorene med pregløse, unge menn fra imponerende skoler. Hva har skjedd med ledere og bedrifter som har gjort dette? De svinner ofte hen og blir etter hvert irrelevante, når de møter på arbeidslivets harde realiteter.
Igjen uten å ha kjennskap til situasjonen i Innovasjon Norge og Vårt Land, så stiller jeg meg likevel spørsmål hvorfor disse kvinnene møter motbør. For meg virker disse to kvinnelige lederne som to utrolig dyktige og krevende kvinner som leverer resultater. Men som kanskje noen menn ikke takler, uten at jeg ikke forstår at de ikke kan takle og klare å håndtere dette!