Det går ikke en eneste dag hvor vi ikke hører om trakassering/mobbing av et medmenneske, og eller det vi kaller utenforskap. Det kan virke som det kan ramme alle – alt fra små barn og unge, arbeidsledige, innvandrere og flyktninger, syke og uføre, eldre eller enslige, politikere, ulik seksuell orientering, – folk i alle aldre og helt ulike livssituasjoner blir utsatt for trakassering på det groveste.
Kommentarfeltene i sosiale medier spyr ut edder og galle enten er det statsministerens gratulasjon til muslimene for at de feirer Eid i disse dager eller det er bompenge politikere som blir skjelt ut på det groveste. I grove tilfeller blir barn av politikere sjikanert, og politikere som må leve med voldsalarm og trusler grunnet sine politiske synspunkter.
Det kan virke som om det er utrolig mye sinne og hat der ute.
Det å bli kvitt trakassering/mobbing og utenforskap er et nærmest uoppnåelig mål, men man må likevel ha en null toleranse på dette. Det kan virke som om at grunnen ofte er manglende respekt for andre medmenneskers ulike ståsted, nasjonalitet og religion etc. Det virker som om folk har liten toleranse for det som et forskjellige fra en selv og ens egne holdninger.
Hver og en av oss må i større grad tenke igjennom hvordan vi snakker om våre medmennesker og politiske motstandere og de vi er uenig med. Det er vi som er voksne som er forbilder får våre barn, det er derfor nødvendig at det settes inn ressurser til å snakke om mangfold og likestilling allerede i barnehagen, barneskolen, ungdomskolen hos ungdommer etc. Barn og unge er en sårbar gruppe som lett kan forledes til å innta feil holdninger om mangfold og likestilling.
Vi må selv være den forandringen vi ønsker å se i verden. Som enkelt individ, som ledere og som foreldre har vi ansvar for hvordan vi snakker om andre mennesker rundt middagsbordet.
Rasisme og fremmedfrykt har i stor grad sitt utspring i enkeltmenneskers kunnskapsgrunnlag, holdninger og verdigrunnlag. Vi ser at i dagens samfunn kan rasisme og fremmedfrykt komme til uttrykk i møter mellom individer, og mellom individ og samfunn. Norge som nasjon og norske myndigheter må derfor sette inn tiltak som retter seg mot de sosiale situasjoner, de arenaer, som vi alle i større og mindre grad er involvert i, der mellommenneskelige relasjoner utvikles og uttrykkes.
Jeg tror vi i dag har undervurdert viktigheten av barnehagens- og skolenes holdningsarbeid. Det er en forutsetning at alle som arbeider med barn og unge er bevisste på å fremme holdninger om viktigheten av mangfold og likestilling i samfunnet.
Vi må oppdra våre barn til å respektere og tolerere andre på tross av vår eventuelle uenighet med dem! Det er skremmende å høre en gråtkvalt Klepp-ordfører vitne om at familien hennes har blitt utsatt for hærverk, vold og hets. At hennes sønn er blitt slengt i veggen og blir tatt kvelertak på av andre barn.
Det er vi som er voksne og de av oss som er foreldre som må bidra til å oppdra at den voksende generasjon med barn og unge til fornuftige holdninger og til toleranse. Å oppdra til toleranse er kjernen i det å bygge et bærekraftig, mangfoldig og likestilt samfunn. Vi har et betydelig holdnings arbeid som må gjøres. Vi må lære våre barn å vise fordragelighet overfor andres meninger, holdninger og eller opptreden, selv når man ikke er enig og deler synspunktene.
Det handler ikke om at alle skal elske hverandre og være ening i alt, men at vi har solide institusjoner hvor konflikter kan løses uten vold, hvor alle opplever at de blir hørt og tatt alvorlig, om enn de møter motstand. Vi trenger å bygge et samfunn som er bygget på toleranse, endog til også for de som er intolerante blir tolerert. Snakker ikke om å elske dem eller omfavne dem, men at de faktisk kan bli tålt stundom om vi skulle være helt uenig.
Vi må bygge et samfunn som fremhever viktigheten av å kunne tåle annerledeshet, også den annerledesheten som vi virkelig ikke liker uten at vi rakker ned på de vi er uenig i. Det betyr å gi uttrykk for sine meninger på saklig måte og bli møtt med saklige motargumenter. Og å kunne leve med at vi alle har ulike synspunkter på hva som er et godt samfunn er.
Neste kjærlighet har sin plass i møtet mellom deg og meg og hvordan vi behandler hverandre som medmennesker. Vi trenger å bygge et samfunn der alle blir sett på som like mye verdt uavhengig av: funksjonsevne, seksuellegning, ung eller gammel, tynn eller fyldig, innvandrer eller flyktning, arbeidsledig, syke eller ufør, etc. Det handler om at vi som voksne viser toleranse og respekt for hverandre som medmennesker stundom vi er uenig. Veien til et mer tolerant og inkluderende samfunn går ikke gjennom fiendtlighet.
Det handler om at vi må klarer å skape rom for ulike perspektiver, erfaringer og kulturer. Det handler om å skape økt forståelse og kunnskap om andre og oss selv, sist men ikke minst et bedre samspill oss medmennesker imellom.