Vi må i større grad omfavne annerledesheten i dagens samfunn!
En av vår tids største samfunnsutfordringer er en eller annen form for utenforskap. Utenforskap koster samfunnet milliarder hvert eneste år – sist men ikke minst er de de menneskelige kostnadene store. Det menneskelige aspektet ved å forebygge utenforskap er viktig, det handler også selve om bærekraften i velferdssamfunnet.
Det snakkes mye i dag om å bygge en bærekraftig fremtid. Skal vi klare å bygge en bærekraftig fremtid må vi i mye større grad omfavne annerledesheten i dagen samfunn. Som med alt annet i livet begynner det meste med deg og meg. Samfunnet blir ikke bedre enn hva du og jeg er og hvordan vi omfavner annerledesheten rundt oss.
Et bærekraftig og inkluderende samfunn har plass for at alle kan få bidra med sin kompetanse i arbeidslivet og muliggjør deltakelse i en eller annen form.
Mange mennesker står i dag utenfor det norske arbeidslivet, på tross av et ønske om og evne til å delta. Dette gjelder blant annet innvandrere, bosatte flyktninger og unge i fare for å bli uføretrygdet. Sist men ikke minst gjelder dette mange uføre som kanskje ikke har 100% arbeidskapasitet men de har like fullt en uutnyttet arbeidskapasitet. Det at alle disse menneskene står utenfor det «gode selskap» koster samfunnet milliarder av kroner hvert eneste år både i form av økte offentlige utgifter og sist men ikke minst i tapt verdiskapning for landet som helhet.
Skal Norge klare å opprettholde konkurransekraften og velferdssamfunnet fremover, må vi klare å skape et samfunn som omfavner og inkluderer annerledesheten. Dette må skje gjennom at vi klarer å nyttiggjøre ulike menneskers forskjellighet, variert kompetanse, erfaring, alder, kjønn, legning og sist men ikke minst kulturell bakgrunn. Mangfold bidrar til økt nytenkning, større innsikt og en styrket konkurransekraft, noe som er avgjørende for at Norge skal kunne opprettholde velferdsstaten.
Det er betydelig forskning som viser at hvor det er mangfold i en organisasjon så skaper dette en gjennomsnittlig resultatvekst på 6 prosent, med en kontantstrøm per ansatt som er 2,3 ganger større enn for konkurrentene og en samlet ytelse som overgår rivalene i bransjen med 35 prosent.
Tiltros for dette leser vi og hører daglig i media om en eller annen form for utenforskap. Vi vet at arbeidsledigheten er større blant innvandrere enn hos befolkningen for øvrig. Vi kan lese om innvandrere som sliter med å komme inn på det norske arbeidsmarkedet, dette tiltros for at de har utdanning tatt i Norge og er kvalifisert.
I dag er det ingen som skriver i en stillingsannonse med fraser som «Vi ønsker ikke kandidater med ulik etnisk og kulturell bakgrunn etc.» Tiltros for dette er det likefult mange kvalifiserte mennesker som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. Med andre ord handler det om at vi må ha en større vilje og et ønske om å forbedre mangfolds arbeid gjennom rekruttering.
Det er i dag mange festtaler om viktigheten av mangfold og inkludering. Utenforskap er en nasjonal utfordring som må løses lokalt og det begynner med deg og meg. Personlig savner jeg i større grad mer personlig engasjement fra mennesker i ledendestillinger innen politikk, næringsliv, offentlig sektor og organisasjonslivet å vise vei. Alt begynner med deg og meg, og det hviler et større ansvar på alle de som har en ledende stilling og ansvar til lede an. Som foreldre må vi lære våre barn viktigheten av inkludering og mangfold og verdien av å omfavne annerledesheten rundt oss i større grad. Hver og en av oss som kjenner oss som noenlunde innenfor et system har et samfunnsansvar som døråpnere for de som står utenfor. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen, og alt begynner i det små.