Retorikken blir tøffere og skarpere, «det er vi mot dem, enten er man med eller så er man imot», til høsten står kommunevalget for døren. Dessverre er jeg redd høstens kommunevalg blir for mye preget av respektløs retorikk politikerne imellom. Vi ser alt fra «jævla sosialist» til «jævla rasistkjerring».
”Hva står vi for?” blir det viktigste spørsmålet å ha gode svar på for partiene ved høstens kommunevalg.
Det vi som innbyggere som skal stemme hvilke politisk retning vi ønsker samfunnet skal gå i de neste fire årene. Da må vi stille oss spørsmål hvilket menneskesyn og hvilke verdier ønsker vi at samfunnet skal bygges på? I et mangfoldig samfunn blir verdiene utfordret. Samtidig er det viktig å bygge et samfunn hvor vi har et menneskesyn som er grunnleggende preget av respekt for alle samfunnsborgere uansett livssyn de måtte ha.
Alle og enhver av oss speiler vi de verdier vi selv forfekter overfor våre barn, kollegaer og sist men ikke minst omverden i særdeleshet, det samme gjør politikere.
En ting er hva vi sier, og en annen ting er hva vi gjør. Det bør være størst mulig samsvar mellom ord og handlinger. Det hjelper lite å fremheve gode verdier hvis vår adferd gjenspeiles i en oppførsel som forteller noe annet enn hva vi sier. La vi derfor alle og enhver tenke hvordan vi i større grad omtale de vi er uenig med. Det er ikke slik at alle andre er idioter og vi selv sitter på svaret. Husk at når vi peker på andre så peker også tre fingrer tilbake på oss selv. Gjensidig kommunikasjon krever gjensidig respekt.
Vi bør i større grad prøve å se oss selv utenfra. Hvordan oppfattes jeg av de menneskene jeg omgås og kommuniserer med? Er jeg interessert i å forstå hvordan andre tenker og mener, eller er jeg mest interessert i å fremme mine egne synspunkter? Stiller jeg ledende spørsmål, slik at de svarene som gis, egentlig bare er «ekko» av mine egne meninger?
Vi er alle ulike individ og vi er forskjellige, og det er gjennom dialog vi forstår andres verdier og det er gjennom dialog man forstår sine egne verdier og ståsted.
Respekt og toleranse er viktige begreper i samhandling med andre mennesker. Å behandle andre mennesker med respekt er å vise respekt for andres meninger og ståsted, selv om vi endog skulle være sterkt uenig. Det handler om å ikke gå ned i skyttergraven hver eneste gang og ta ting som personlig kritikk, men heller prøve å forstå og få innsikt i de andres argumentasjon og prøve å forstå det vi ikke nødvendigvis er ening i. Vi må kunne klare å stå i og tåle andres overbevisning endog om vi er sterkt uenig. Å ha en overbevisning selv er en forutsetning for å kunne tåle andres overbevisning, å være tolerant. Det er her viktig å skille person og sak. Toleranse er en holdning som viser vår tålmodighet overfor andre mennesker med meninger som går på tvers av våre egne.
Personlig synes jeg at uenighet er spennende, jeg sier ofte at enighet er vel og bra, men det er uenighet som bidrar til innovasjon og fremgang. Jeg snakker selvsagt ikke om krangling, men om at det er rom for å kunne bringe ulike synspunkter til torgs endog om man skulle være uenig. Dette for å kunne få best mulige synspunkter på en problemstilling og å kunne se ting med nye øyner. Vi må godta at vi kan være uenige om mange ting uten at vi snakker nedsettende om de vi er uenig i.