Påskefeiringen er snart til ende og i morgen er det på’n igjen med arbeid. Påskemorgen fikk i går en brå slutt, og ble overskygget av tragiske nyheter fra Sri Lanka. Hvor flere hundre mennesker er blitt brutalt drept og enda flere er hardt skadd i ulike terrorangrep.
Innimellom blir vi minnet om hvor skjørt livet er. Før vi vet ordet av det så er det slutt. De fleste av oss er friske og raske, og har det bra, kanskje vi skulle stoppe opp litt oftere i vår travle hverdagen til å sette pris på at vi er friske og har et godt liv?
Det å være tilstede og bare nyte livet her og nå, og ikke tenke på morgendagen, er kanskje noe vi burde gjøre mer av. Det er så lett at dagene fylles med nye mål og nye utfordringer. Fremfor at vi er tilstede her og nå. På den annen side er det både bra og viktig å ha mål, det er en fin måte å holde energien og gløden oppe på vei mot målet,
Livet kan være utrolig vakkert, på samme tid er livet skjørt og sårt. Terror angrepet på Sri Lanka er det siste av ulike terrorhandlinger som minner oss på hvor skjørt og kort livet kan være. Vi vet aldri hva som ligger bak neste sving, eller når livet her på jorda får en brå slutt. Ulike ulykker og terrorhandlinger berører oss alle på en eller annen måte. Det gjør oss trist og det gjør oss vondt, og det minner oss på et øyeblikk kan det være over.
Det er mange tanker jeg gjør meg her jeg sitter og skribler ned noen tanker på flytoget fra Drammen til Gardemoen på vei til Bergen og deretter videre til Voss.
Normalt er jeg bevisst på at dagen i dag er en dag vi har fått til rådighet og jeg forsøker så langt det lar seg gjøre å bruke den til noe positivt. Prøver så langt som mulig å ikke la hverdagens små problemer og trivialiteter ta mitt fokus. Men heller fokusere på de små tingene i livet. Takknemligheten for livet er godt og minne oss selv på dette hver dag. Livet er ingen selvfølge, akkurat som at god helse heller ikke er en selvfølge. Men jeg tror sterkt på at vi alle har glede av å kjenne på takknemlighet over de små tingene i hverdagen. Med Pave Frans ord friskt i minne fra påskeaften, tenker jeg at vi alle kan tenke over hva vi fyller livet vårt med.
Kanskje kan vi alle reflektere over hva som betyr mest for oss i livet vårt? Gjøre oss noen noen refleksjoner om hva som er viktig så kan vi kanskje bli flinkere til å omfavne studen her og nå.
Ja, for livet er skjørt og derfor må vi ta vare på de små øyeblikk her og nå. Det eneste vi vet er at vi har studen her og nå, de neste minuttene og morgendagen kjenner ingen. Vi har tiden nå, så la oss forvalte den best mulig.