Livet er en reise og vi utvikles og endrer oss gjennom livets ulike faser. Vi blir alle formet av våre omgivelser. Vi lærer også oss å selv å kjenne gjennom andre mennesker som våre foreldre, venner, lærere og andre viktige mennesker møter oss gjennom livet. Vi er med på å påvirke andre, og andre er med på å påvirke oss. I vår tid snakkes det stadig vekk om viktigheten av mangfold. På den annen side puttes alle i den samme trakten med enhets- og likhetskolen på tross at vi alle har ulike evner og interesser. Etter endt skolegang forventes det i mer eller mindre grad at en tar høyere utdanning, får en jobb, begynner å betale skatt og blir en verdifull samfunnsborger.
Alle læres vi opp til at vi skal være unike, men ingen vil likevel ikke være annerledes. På den ene siden snakkes det om viktigheten av å gå egne veier i livet, på den annen side så må alle tilpasse seg samfunnet A4 mønster. Det blir som et liv med to motstridende drivkrefter. På den ene siden blir man oppfordret til å være en unik, selvstendig og uavhengig person – og på den andre siden å være et avhengig medlem av stor samfunnet som sosialt fellesskap med sine normer og krav. Dagens samfunnsstrukturer er ikke bygd for å få frem verdien av annerledesheten hos hver enkelt av oss.
Du skal ikke skille deg mye ut før du blir lagt merke til i samfunnet, enten det er med blikk man får, ulike kommentarene som slenges eller hviskingen og snakking bak ens rygg fordi man kanskje ikke er helt A4.
Her om dagen hadde jeg en lengre samtale med en ung person, som tradisjonelt sett er mer fremoverlent enn normaliteten i samfunnet forøvrig. Jeg synes vedkommende er et herlig og fantastisk menneske. Vedkommende er uredd, tenker utenfor boksen, og spør om det meste uten å bry seg om hva andre måtte mene. Jeg sa til vedkommende å gi blank i hva andre måtte mene, vær deg selv og tro mot deg selv og din egen personlighet.
Jeg sier ofte det er bedre å være en original fremfor en dårlig kopi av andre.
På den ene siden snakkes det om viktigheten av inkludering og at det ikke er så farlig å ha hull i cv`en. På den andre siden kryr det av ulike råd og meninger om hvordan man skal oppføre seg på et intervju. Eksempelvis; «Ti råd for å kapre drømmejobben» «Dette kan koste deg drømmejobben» Da er vi plutselig tilbake til at vi alle må opptre på en forventet måte som ligger innenfor normativiteten i samfunnet. Når jeg selv rekrutterer så er jeg først og fremst på jakt etter å finne ut drivkraften til vedkommende, og gjerne det som er utenfor normativiteten for å få et større mangfold. Det såkalte «normale» er ikke noe naturgitt vi bare må forholde oss til, det er sosialt skapt ut fra hvordan dagens samfunn er oppbygd.
Jeg er av den overbevisning at vi som samfunn i større grad må tørre å verdsette og omfavne annerledeshet som en normal diversitet, og se på dette som en uutnyttet ressurs og styrke. Som far, ektemann, toppleder og ideellsjel er jeg opptatt av å ikke sitte fast i gamle vaner og regler. Det er lett å sette seg fast i gamle vaner og mønstrer om vi ikke blir utfordret på vårt tankesett. Der det ikke er rom for spørsmål ved det etablerte kan det lett bli stagnasjon. Da trenger vi alle dem som ser annerledes på tingene og som tørr stille spørsmål ved det etablerte. Gjerne som et lite barn som undrer og lurer på det meste og ofte til det irriterende. Vi bør fremelske alle dem som er annerledes i alle former og tanker. Det er først når vi gjør dette vi kan si som samfunn at vi ivaretar et mangfold og utnytter hvert enkelt menneskes iboende ressurser. Individualitet er en styrke i samfunnet når individualiteten ivaretas og inkluderes. Annerledestenkning er nødvendig for innovasjon og fremgang.
Vær den som tar annerledeshet på alvor. Vær inkluderende og ikke minst, våg å satse på de som er annerledes både i venneflokken og i arbeidslivet!