I dagens kronikk i NRK tar Daniel Abimael Skjerve Wensell som er adoptert opp det med Rasismens mange ansikter (https://www.nrk.no/ytring/rasismens-mange-ansikter-1.14563244?fbclid=IwAR0NJd5wpUuAtrMoHn7o3gbldqboHgfHeadE1-iyotIYV26bBJy0TZKOIXA)
For noen dager siden kom også FAFO rapporten (https://www.fafo.no/index.php/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/holdninger-til-diskriminering-likestilling-og-hatprat-i-norge )som er gjort en undersøkelse på oppdrag fra Bufetat som viser at en ¼ av de 4443 personene som deltok mener at «Noen menneskeraser er mer intelligente enn andre». Det er både skremmende at så mye som ¼ av respondentene har så stereotypiske holdninger til rase og at rase betyr noe for intelligensen.
Ifølge FAFO rapporten er det intet skille i aldersgruppene når det gjelder holdninger til rasespørsmålet, men det er flere som mener at noen raser er mer intelligente enn andre i gruppen de med lavere utdanning.
FAFO rapporten viser også til funn hvor det fremgår at hele 39% av nordmenn mener at en somalier aldri kan bi helt norsk. Mens 22% mener at en svenske heller ikke kan bli helt norsk, mens 16% mener at mørkhudede personer aldri kan bli helt norsk.
Her er vi i kjernen hva saken handler om. Vi har et betydelig holdnings arbeid som må gjøres. Daniel er adoptert til Norge som meg selv.
Hverdags rasisme finnes dessverre over alt og i alle samfunnslag. Som adoptert har jeg holdt meg fra å kommentere noe i den offentlige debatten om akkurat dette temaet før i dag. Først og fremst for å ikke bidra til ytterligere polarisering som jeg ofte synes debatten kan bli.
Selv om jeg føler meg 100% norsk så har jeg et asiatisk utseende siden jeg er adoptert fra Indonesia som 6 mnd. gammel, og kjenner ikke til noe annet enn livet jeg er oppvokst med her i Norge. På tross av at jeg føler meg norsk og ikke kjenner til noe annet enn livet her i Norge, vil jeg nok aldri bli akseptert eller sett på som helt norsk av alle, det er alltid noen som vil se på meg som utlending bo satt i Norge.
Det er bare en sånn det er, og jeg har ikke tenkt å la andre få definere meg som person og hva jeg er eller ikke er. De får mene hva de vil og jeg har for øvrig heller ikke problemer med at noen ser på meg som «bare en utlending» heller. Det får faktisk være deres problem.
Husker første gang jeg selv ble utsatt for rasistisk vold, var kanskje 10 år da, så vi snakker for over 30 årsiden. Jeg var på vei inn i Sula Hallen på det som var Sula Messa. Da kom en familie med mor, far og to sønner, hvor faren sier høyt og tydelig. “Å, Herre Gud, er det svartinger her også», hvor på eldste mann av sønnene klapper til meg, hvorpå foreldrene hån ler og går videre inn på messa.
Uten å gå noe mer inn på egne opplevelser som dette eller andre opplevelser i ulike jobbsituasjoner så tenker jeg vi har en betydelig vei å gå i Norge når det kommer til det med hverdags rasisme
Jeg har de de siste ti årene vært mentor for flere ikke etniske nordmenn. Er gift med Anastasia fra Russland, det mange av de jeg har vært mentor for, har opplevd og opplever i eksempelvis jobbsøkeprosesser kan ikke beskrives annet enn rasistisk diskriminering.
Personlig har jeg engasjert meg i viktigheten av å fremme mangfold og likestilling.
Vi har en vei å gå i Norge med tanke på å arbeide mot rasisme og diskriminering. Det er et utrolig viktig arbeid som må gjøres, og det handler om små…. Små… steg hver eneste dag. En ting er at det er viktig for alle de som utsettes for diskriminering, men vel så viktig er det for samfunnet og sist men ikke minst for demokratiet. Når det komme til det å skape endringer, så begynner alt i det små og det begynner med hver og en av oss. Vi må selv være den forandringen vi ønsker å se i verden. Som enkelt individ, som ledere og som foreldre har vi ansvar for hvordan vi snakker om andre mennesker rundt middagsbordet.
Det er vi som er voksne som er forbilder får våre barn, det er derfor nødvendig at det settes inn ressurser til å snakke om mangfold og likestilling allerede i barnehagen, barneskolen, ungdomskolen hos ungdommer etc. Barn og unge er en sårbar gruppe som lett kan forledes til å innta feil holdninger om mangfold og likestilling. Samtidig er det barn og unge som representerer fremtiden.
Rasisme og fremmedfrykt har i stor grad sitt utspring i enkeltmenneskers kunnskapsgrunnlag, holdninger og verdigrunnlag. Vi ser at i dagens samfunn kan rasisme og fremmedfrykt komme til uttrykk i møter mellom individer, og mellom individ og samfunn. Norge som nasjon og norske myndigheter må derfor sette inn tiltak som retter seg mot de sosiale situasjoner, de arenaer, som vi alle i større og mindre grad er involvert i, der mellommenneskelige relasjoner utvikles og uttrykkes.
Jeg undres ofte over når en ser hvordan kommentarfeltene i stor grad ofte spyr ut edder og galle. Skal vi skape endring må vi begynne med oss selv. Vi må selv være verdibærere av å fremme gjensidig respekt for våre medmennesker, samme om vi er uenig eller ikke.
Derfor er jeg av den oppfatning at vi trenger å sette inn aktiviteter så tidlig som mulig på dette området. Det er avgjørende at arbeidet med fokus på viktigheten av mangfold og likestilling begynner allerede i barnehagene og grunnskolen. Jeg tror vi i dag har undervurdert viktigheten av barnehagens- og skolenes holdningsarbeid. Det er en forutsetning at alle som arbeider med barn og unge er bevisste på å fremme holdninger som forebygger rasistiske holdninger og diskriminering som at noen menneskeraser har høyere verdi enn andre.
I arbeidslivet må vi som ledere stå opp og fremme viktigheten av mangfold og likestillingen. I arbeidet med mangfold og likestilling er det viktig at en som toppleder klarer å vektlegge både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske gevinster. Mangfold i arbeidslivet bidrar til innovasjon og verdiskaping. At bedriftene kan rekruttere talenter fra hele befolkningen uavhengig av kjønn, alder, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kulturell og sosial bakgrunn styrker konkurransekraften. Det er bør derfor være i alle virksomheters interesse å jobbe systematisk med dette. Bedriftenes kunder har også ulik bakgrunn. Da er det viktig at de som jobber i bedriftene gjenspeiler det mangfoldet som forøvrig finnes i samfunnet forøvrig.
Husk at skal vi skape endringer så la oss begynne med oss selv, hvordan er det du og jeg omtaler våre medmennesker på…..