I kveld har jeg fått høre en trist historie om en 11 år gammel gutt som har blitt utsatt for av en annen jevnaldrende gutt på skolen. Hverdags rasisme finnes dessverre over alt og i alle samfunnslag. Som utenlands adoptert har jeg selv opplevd hverdagsrasisme. Rasisme og fremmedfrykt har i stor grad sitt utspring i enkeltmenneskers mangelfulle og eller uriktig kunnskapsbase.
Fordommer
Fordommer er basert på følelser, og det kan være vanskelig å skulle innse at vi selv er fordomsfulle. Så hvor går da grensen mellom kulturell holdning til noe, normal kritisk sans og det å ha fordommer mot noe? Svaret er ikke enkelt. Holdninger og oppfatninger dannes gjennom sosialisering. De skapes ved at vi formes til individer med egne verdier og holdninger. Fordommer er dermed også noe som blir overført gjennom sosialisering.
” Mennesker hater ofte hverandre fordi de frykter hverandre. De frykter hverandre fordi de ikke kjenner hverandre. De kjenner ikke hverandre fordi de ikke har kontakt med hverandre. De har ikke kontakt med hverandre fordi de lever atskilt.” Martin Luther King jr.
Rasisme- og diskriminering oppstår ikke plutselig, det er en dynamisk prosess som utvikler seg over tid. Ingen er født med rasistiske eller diskriminerende holdninger. Det at en 11 år gammel gutt uttrykker rasistiske holdninger til en annen jevn alder gutt er ikke noe han har funnet på selv. Dette er noe som er tilegnet gjennom sosialisering. Hvordan omtaler vi våre medmennesker rundt middagsborder?
Holdningsarbeid
Vi har et stykke å gå med tanke på hverdagsrasisme- og diskriminering. Rasisme og diskriminering kommer ofte til uttrykk i møter mellom individer, og mellom individ og samfunn. Vi må derfor sette inn tiltak som retter seg mot de sosiale situasjoner, de arenaer, som vi alle i større og mindre grad er involvert i, der mellommenneskelige relasjoner utvikles og uttrykkes. Jeg tror vi i dag har undervurdert viktigheten av barnehagens- og skolenes holdningsarbeid. Det er vi som er voksne som er forbilder får våre barn, det er derfor nødvendig at det settes inn ressurser til å snakke om mangfold og likestilling allerede i barnehagen, barneskolen, ungdomskolen hos ungdommer etc. Hvordan snakker vi om andre mennesker rundt middagsbordet? Barn og unge er en sårbar gruppe som lett kan forledes til å innta feil holdninger om mangfold og likestilling. Det er vi som er voksne og de av oss som er foreldre som må bidra til å oppdra at den voksende generasjon med barn og unge til fornuftige holdninger og til toleranse. Å oppdra til toleranse er kjernen i det å bygge et bærekraftig, mangfoldig og likestilt samfunn.
Alle endringer begynner med oss selv
Det handler om å jobbe med et utrettelig holdningsarbeid mot rasisme og diskriminering hver eneste dag. Forebygging av rasisme, diskriminering og fordommer må skje på flere plan, men først og fremst begynner alle små endringer med oss selv. Etter hvert som flere aksepterer en eller flere fordommer, kan dette føre til rasisme. Vi må selv være den forandringen vi ønsker å se i verden. Det handler om at vi som voksne viser toleranse og respekt for hverandre som medmennesker. Veien til et mer tolerant og inkluderende samfunn går ikke gjennom fiendtlighet. Det handler om at vi må klarer å skape rom for ulike perspektiver, erfaringer og kulturer. Det handler om å skape økt forståelse og kunnskap om andre og oss selv, sist, men ikke minst et bedre samspill oss medmennesker imellom.
Personlig har jeg engasjert meg i viktigheten av å fremme mangfold og likestilling. Vi har et betydelig holdnings arbeid som må gjøres. Hverdagsrasisme- og diskriminering er noe som må bekjempes hvert eneste minutt, hver time og hver dag som går. Det er et utrettelig holdningsarbeids som begynner med oss selv og våre holdninger. Husk at skal vi klare å skape endringer i samfunnet, så begynner det med oss selv. Omgås vi andre mennesker med en annen etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering eller som er funksjonshemmet? Ansetter vi noen med en annen type bakgrunn enn oss selv, eller overlater vi alt dette til alle de andre?