Mye vil ha mer og fanden vil ha flere er det noe som heter. Dagens refleksjoner om å være fornøyd. Ting blir aldri helt perfekt. Ja, livet kan alltid bli bedre. Men det er viktig å innse at du nå også kan ha det ganske bra. Med litt mer tilfredshet blir alt så mye mer morsomt og enklere i livet.
Vi lever i dag i et av verdens beste land, vi er også kåret til verdens lykkeligste folk i fjor. Alt er ikke perfekt, og mye kan bli bedre. Men hva med å stoppe opp litt i en oppjaget hverdag og bare se på alt det gode vi har? Og kanskje være takknemlig for det vi har, fremfor å skulle jage etter enda mer?
Hvis du bare venter til livet tar en magisk tur til å gjøre deg lykkelig, så kan du vente lenge. Ikke vent til livet endrer seg, endre ditt syn på livet. Du kan være fornøyd når du vil. Det er et valg du kan gjøre.
Hver eneste dag blir vi utsatt for tusenvis av medie- og reklame stunt som skal gjøre oss lykkelige. Reklamen ønske å selge oss det perfekte liv, og ha deg til å tro at du ikke har nok, ikke gjør nok, og er ikke god nok. Den kommersielle verden ønsker å få oss til å tro vi trenger nye produkter og tjenester for å føle oss bedre. For å høre til noe, for å være endelig fornøyd. For å føle oss endelig godt nok som den vi er.
Her spiller også de sosiale medium inn, selv er jeg kanskje altfor mye selv der. Vi legger i hovedsak de gode tingene i livet på Facebook eller Instagram. Ikke at det er noe galt med det, men det bidrar nok til at vi skaper et feil bilde av oss selv. Livet er ikke dans på røde roser alltid.
Det er ikke slik at dersom vi bare får en ny bil, ny båt, ei ny hytte eller en ny klokke, bare en ferie til, så blir vi mer tilfreds og lykkelig, kanskje der og da, men det er kortvarig.
Materialisme er ikke veien til lykke. Vi trenger et minimum for å være lykkelig. Men så snart vi har nådd vårt minimum kommer det et T-kryss i veien. Den ene veien er i retning av mer og mer ting. Den andre veien går mot lykke. Veien mot mer og mer ting er endeløs og frustrerende. Veien til lykke er kort og tilfredsstillende. Lykken er ikke bare å være fornøyd, slitet underveis gjør oss lykkeligere i livet. Vi forbinder lykke med noe behagelig, det å være tilfreds. Men det gode liv er noe mer. For selv om det florerer med tips til hvordan du blir lykkelig så er det ikke så enkelt likevel. Folk flest skjønner ikke alltid hva som gjør dem lykkelige. Men hvem har sagt at alt skal være så enkelt, hvem har sagt at vi alltid skal være lykkelige?
Personlig tenker jeg at vi må prøve å være fornøyd med mindre. Kanskje må vi lære oss å lengte etter de tingene vi allerede har. Og stoppe å lengte etter de tingene vi ikke har. Vi må kanskje lære oss å håndtere det vi har, med kjærlighet og respekt, og oppriktig nyt det fremfor alltid å ønske noe mer?
Mer er mindre, og mindre er mer. Ved å ha mindre og ønsker mindre gjør vi livet vårt roligere og det er lettere å føle seg tilfreds, i iallfall synes jeg det.
Nyt gjenbruk, etter at jeg begynte å jobbe i Fretex så nyter jeg i større grad gjenbruk av klær, dvs. før kjøpte jeg aldri brukte klær. Gjenvinning er bedre enn å kjøpe noe nytt. For meg gir det en god følelse, det er økonomisk, man sparer samfunnet for energi og avfall.
Jeg er nok ikke den beste til å leve langsomt, men jeg reflekterer en del over livet og de utfordringer som er der. Så prøver jeg etter beste evne å leve litt langsommere enn før, med mer oppmerksomhet i nuet, selv om det er vanskelig. Hvis vi løper gjennom livet og hele tiden vil videre så blir det knapt nok noe tid til å oppleve livet. Ser fra mitt eget liv, når jeg stoppe opp og er rolig så ser jeg plutselig hvor mye jeg har, altfor mye. Kanskje skal vi stoppe opp mer i en hektisk hverdag, og prøve å legge merke til de lille og tilsynelatende ubetydelige som kanskje er det som er hverdags-lykken?
I går lørdag 5. mai 2018 var det deilig sommervær, hadde en hyggelig tur i Oslo. Jentungen koste seg med en is, og far nyter livet i det fine været. Dette er det jeg kaller ubetydelige hverdags glede. Jeg føler meg takknemlig for en hyggelig samtale med våre hyggelige naboer. Hvis vi prøver å leve med mer ro og oppmerksomhet på det lille og ubetydelige så blir kanskje livet også mer intens, og vi opplever kanskje større glede? Det er ofte opplevelsene vi husker. Personlig er jeg av den tro at livet vårt blir enklere, mindre komplisert om vi lever litt mer og er bevist på det vi har som igjen gjør at vi opplever den hyggelige naboen, den gode isen på en fin vår dag, fremfor at vi tenke vi må ha flere ting. Vi får mer tid og energi til å virkelig oppleve livet.
Det er som i sangen til Bjørn Eidsvåg; «Eg ser at du er trøtt Men eg kan ikkje gå alle skrittene for deg Du må gå de sjøl». Det er kun du selv som kan stoppe opp i hverdagen og gjøre noe med det, ingen andre.