Da var en plutselig på første siden av lokalavisen i Drammen, selv er jeg på tjenestereise i utlandet denne uken.
Jeg har blitt oppfordret til å dele noen erfaringer med det å være adoptert av Angelica Bråten.
Når det er sagt så har jeg opplevd lite og tilnærmet ingen ting som barn, ungdom og at det er først i voksen alder jeg har fått føle hva det vil være å være annerledes. Selv i voksen alder har jeg vært forskånet for det, men de tre episodene har vært hendelser som jeg tenker er tre for mye uansett.
Når det kommer til rasisme så er det jo naivt å tro at de som er utenlandsadoptert ikke opplever dette. For de som har rasistiske holdninger ser ikke forskjell på om du er utenlandsadoptert, flyktning eller innvandrer. Det handler jo om menneske syn. Derfor utgjør vi som er utenlandsadopterte i dag en minoritet, som mange ikke prater om i den offentlige debatten når det kommer til rasisme og forskjellsbehandling.
Derfor er det prisverdig at UAPU, Utenlandsadoptertes politiske utvalg og Adopsjonsforum tar opp denne problemstillingen, og løfter den inn i den offentlige debatten.
Hat og uvitenhet går ofte hånd i hånd, og vi må ta et oppgjør med rasismen, vi må starte med de ulike fordommene som ofte er forløpet til rasisme, som igjen bidrar til å skape hat og avstand. Rasisme er snevert, kunnskapsløst og sist, men ikke minst, så er den farlig. Rasisme oppstår ikke plutselig, det er en dynamisk prosess. Etter hvert som flere aksepterer én eller flere fordommer, vil dette kunne bidra til økt rasisme.
Kunnskap og erfaring er nøkkelen til å skape endringer og endre holdninger. Å endre holdninger er vanskelig og ingen kvikk fiks, men det er likevel en viktig del av arbeidet med å forebygge og forhindre rasisme. I rasismen ligger forakten for det som er annerledes. Frykten for det ukjente skaper ofte fordommer som igjen bidrar til at vi mennesker inntar forutinntatte holdninger mot ulike personer og menneskegrupper basert på etnisitet, kjønn, sosial klasse, alder, religion, seksualitet, nasjonalitet, og funksjonshemming.
Inkludering handler om å skape rom for et mangfold av ulike perspektiver, erfaringer og kulturer.
Derfor er det utrolig viktig å jobbe for å kunne forebygge rasisme.
Det er viktig å jobbe for at barn og unge ikke skal oppleve rasisme. Dette må det jobbes med fra barnehage og grunnskole stadiet, en mulighet til å gi barn og unge holdninger og et menneskesyn som gjør at de tar avstand fra rasisme.
Som voksne er vi rollemodeller for barna, og vi må derfor være bevisste på hvordan vi prater om og til barn fra andre kulturer. Noen barn opplever rasisme nesten daglig, mens andre aldri opplever det. Denne ulikheten kan det være mange årsaker til – akkurat på samme måte som vi ser at noen barn blir mobbet, mens andre ikke blir det.
Derfor må det som helhet settes ressurser til å drive med forebyggende holdninger mot rasisme og den type tankeganger.
