Ja, si det, dette er et utfordrende spørsmål.
For egen del og karrière er det ikke så store mål annet enn å utvikle Fretex Miljø As til å bli ett ledende selskap i Norge, og utvikle mine medarbeidere og ledere til å bli den beste utgaven av seg selv. Etter at jeg har passert 40 år så har nok også målene endret seg. Personlig tror jeg at målene i livet alltid vil være i kontinuerlig endring ettersom livsfasen vi er i.
Personlig utvikling er en livslang prosess. De fleste vil nok si at dette er en måte for folk flest å vurdere sine ferdigheter og kvaliteter, vurdere sine mål i livet og sette mål for å realisere og maksimere sitt potensial.
Men hva betyr det egentlig personlig utvikling, kan virke som om alle snakker om dette i disse dager. Grunnen til at jeg synes dette spørsmålet er utfordrende å besvare er at de fleste i dag forutsetter at personlig utvikling er noe vi gjør for å få «suksess». Suksess med hva? Bedre karrière? Etc.
For egen del har ikke min personlig utvikling vært et verktøy for å nå et større mål i livet som mange kanskje tror. Min selvutvikling har først og fremst handlet om å stoppe opp i verden og reflektere over livet.
I 11 år hadde jeg Bård Mikkelsen, tidligere konsernsjef i Statkraft og profesjonell styreleder i en rekke store selskaper som mentor. Jeg møtte ham regelmessig gjennom 11 år 2 timer i mnd for å snakke om selvutvikling av meg selv. Husker godt mitt første møte med min mentor, er like klart i dag som for snart 18 åssiden. I min første sesjon hos Bård, ba han meg å gå hjem å skrive min egen nekrolog. Det var det første jeg fikk i hjemme lekse. Jeg tenkte noe så vulgært kan man ikke be noen om å gjøre. Bakgrunnen for at han ba meg gjøre dette var for å bevisstgjøre meg selv på mine verdier, og hva jeg var takknemlig for i livet. Sist men ikke minst hva jeg ville bli husket for i livet.
Gjennom disse årene lærte jeg meg å endre fokus til å se de små tingene i livet, forstå hva som er viktige ting i live mitt. Gjennom prosessen med å skrive min egen nekrolog lærte jeg meg å være til stede og oppmerksomme på de små øyeblikkene, kjenne etter og legge merke til hva som faktisk er viktig for meg, og hva jeg vil bli husket for.
Etter at jeg ble far har jeg blitt mer bevist på viktigheten av å gi oppmuntring, selvtillit, inspirasjon til mine barn. Slik at de er i stand til å oppdage sitt sanne potensial og bli den beste utgaven av seg selv, fremfor å bli en dårlig kopi av noen andre.
Hver enkelt av oss er født med spesielle kvaliteter og de spesifikke kvaliteter må pleies og ikke strømlinjeformer som dagens samfunn bidrar til. Det er herlig å se hvor få begrensinger barn har. Dagens samfunn legger for lite vekt på individuell tilpasning og læring, dagens samfunn er som en stor fabrikklignende institusjon hvor vi alle kjøres gjennom det samme systemer for å bli mest mulig konforme.
De fleste av oss lever i dag under herredømme av såkalt selvbevissthet, noe som betyr at vi er besatt med fremgang. Uansett hvor vi er, er ikke godt nok. Vi ønsker alltid å flytte et annet sted og få til noe annet enn hva vi har fått til, heller enn å være stille og oppleve noe. Det motsatte av dette er åndelig bevissthet, og jeg snakker ikke om religion. Med det mener jeg, vi finner fortryllelse i hver handling vi gjør, snarere enn i bare resultatene av våre handlinger. Universet flyter i sykluser i stedet for å følge en sti av lineær fremgang. Åndelig bevissthet er ikke en religion, men en bevist være måte.
Livet er mer enn hva vi er i stand til å måle, analysere og kvantifisere. I åndelig bevissthet, det er en dans mellom hva vi vet og hva vi ikke vet.
For egen del har jeg ikke lenger de store ambisjonene, men min driv kraft i dag er mer rettet for å utvikle unge mennesker til å bli gode samfunnsborgere og til ta ansvar for morgendagen. Særlig for mine ledere og medarbeidere, slik at de er i stand til å oppdage sitt sanne potensial og bli den beste utgaven av seg selv, fremfor å bli en dårlig kopi av noen andre. Så må det være opp til den enkelte å leve det livet de ønsker. Alle og enhver svarer for seg selv. Videre ønsker jeg å være en bidragsyter til noe som er større enn meg selv, noe jeg får gjort gjennom Fretex og Frelsesarmeen.