Dødsfallet til George Floyd har engasjert hundretusener av mennesker verden over, #blackouttuesday og mange tyr til rammen på profilbildet Black Lives Matters. Dessverre går Floyd inn i rekken av statistikk over afroamerikanske borgere som har blitt drept av amerikansk politi.
Utallige forskningsstudier viser at afroamerikanere diskrimineres i det amerikanske samfunnet. Studier viser at hvite amerikanere oftere blir innkalt til jobbintervjuer enn afroamerikanere og latinamerikanere med tilsvarende bakgrunn. Debatten om rase og diskriminering har økt i intensitet de siste årene i USA. Dette er sterkt knyttet til ulike spørsmål som blant annet politivolden vi nylig har vært vitne til. Forskning viser også at subtile former for bias eller fordommer fortsetter å påvirke ansettelsesprosesser, og dette er én av flere viktige forklaringer på vedvarende ulikhet i inntekt og sysselsetting i dagens USA.
Det er godt å se at mennesker ikke aksepterer urett og vold og engasjerer seg, men skal vi klare å få slutt på rasisme må vi begynne med endringer hos oss selv. Hver og en av oss må være den forandringen vi selv ønsker å se i samfunnet. Det er enkelt å få en ramme på profilbildet sitt eller Twittre ett eller annet om urett. Men hva gjør faktisk vi selv av aktive handlinger for å stå oppimot rasisme og diskriminering i det daglige? Hvor mange venner har vi selv av annen etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering eller som er funksjonshemmet? Diskriminering i dagens Norge skjer på bakgrunn av være kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering og alder. Det er lett å være imot noe så lenge det ikke berører oss selv, og vårt eget liv.
Rasisme og fremmedfrykt har i stor grad sitt utspring i enkeltmenneskers mangelfulle og eller uriktig kunnskapsbase. Det vil si at dersom vi er fordomsfulle, har vi negative holdninger til noe, eksempelvis, var mange på Østlandet negative til nordlendinger for 50 år siden. På samme måte, kan dette gjelde holdninger til andre personer og i verste fall andre etnisiteter, noe dessverre historien er full av. Da kan fordommene våre føre til at vi bidrar til å diskriminere andre mennesker, nettopp fordi vi er negative i utgangspunktet. Våre fordommer er basert på følelser, og det kan være vanskelig å skulle innse at vi selv er fordomsfulle. Så hvor går da grensen mellom kulturell holdning til noe, normal kritisk sans og det å ha fordommer mot noe? Svaret er ikke enkelt. Holdninger og oppfatninger dannes gjennom sosialisering. De skapes ved at vi formes til individer med egne verdier og holdninger. Fordommer er dermed også noe som blir overført gjennom sosialisering.
Også vi i lille Norge har et stykke å gå med tanke på hverdagsrasisme- og diskriminering. Rasisme og diskriminering kommer ofte til uttrykk i møter mellom individer, og mellom individ og samfunn. Vi må derfor sette inn tiltak som retter seg mot de sosiale situasjoner, de arenaer, som vi alle i større og mindre grad er involvert i, der mellommenneskelige relasjoner utvikles og uttrykkes. Vi må selv være verdibærere av å fremme gjensidig respekt for ulikheter og ulike meninger, selv om vi endog til ikke er ening. Desto viktigere er holdningsarbeid på barnehage- og grunnskoleskolenivået. Det er en forutsetning at alle som arbeider med barn og unge er bevisste på å fremme holdninger som forebygger rasistiske holdninger og diskriminering som at noen mennesker har høyere verdi enn andre.
En ting er alle som utsettes for diskriminering, vel så viktig er det for samfunnet og demokratiet. En taus og uengasjert majoritet vil lett kunne legitimere forskjellsbehandling og dermed bidra til økt diskriminering og rasisme. Selv jeg, og flere med meg som er utenlands adoptert, som er oppvokst med etnisk norsk forelder, og norske verdier har opplevd rasisme på nært hold. Dette er først og fremst fordi vi ser annerledes ut enn etnisk norske barn. Altfor mange barn og unge i Norge opplever regelmessig diskriminering på bakgrunn av hudfarge, religion eller etnisitet. Det er alvorlig og helt uakseptabelt. Rasisme og diskriminering må ikke bagatelliseres. Diskriminering skjer på mange områder. Mange opplever diskriminering i arbeidslivet, blant annet ved ansettelser. Mange får ikke en reell sjanse ved at de ikke blir vurdert profesjonelt, men for eksempel ut fra hvem de er eller hvordan de ser ut. En del opplever diskriminering på skolen, ved leie av bolig. Et eksempel er når en person ikke får en jobb på grunn av hudfargen sin, eller fordi han eller hun er åpent homofil.
Rasisme- og diskriminering oppstår ikke plutselig, det er en dynamisk prosess som utvikler seg over tid. Ingen er født med rasistiske eller diskriminerende holdninger, dette er noe som vi tilegner oss gjennom sosialisering. Det handler om å jobbe med et utrettelig holdningsarbeid mot rasisme og diskriminering hver eneste dag. Forebygging av rasisme, diskriminering og fordommer må skje på flere plan, men først og fremst begynner alle små endringer med oss selv. Etter hvert som flere aksepterer en eller flere fordommer, kan dette føre til rasisme.
Som enkelt individ, har hver og en av oss ansvar for hvordan vi omtaler våre medmennesker rundt middagsbordet. Som voksne er vi forbilder får våre barn, det bør derfor settes inn ressurser til å snakke om viktigheten av mangfold og likestilling allerede i barnehagen, barneskolen, ungdomskolen hos ungdommer etc. Barn og unge er en sårbar gruppe som lett kan forledes til å innta feil holdninger.
Husk at skal vi klare å skape endringer i samfunnet, så begynner det med oss selv, hvordan omtaler vi våre medmennesker rundt middagsborder. Omgås vi andre mennesker med en annen etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering eller som er funksjonshemmet? Ansetter vi noen med en annen type bakgrunn enn oss selv, eller overlater vi alt dette til alle de andre?