«Fake news?» Sant, delvis usant, tilbakeholdes av vesentlig informasjon eller løgn?
Begrepet «Fake News» fikk kanskje en ny renessanse under Trump. At det formidles falske nyheter, er ikke noe nytt under solen. Det som derimot er nytt, er at i det tjueførsteårhundre når informasjonsstrømmen stadig ut i større og større hastighet – og i stadig større volum. Dette takket dagens teknologiske fremskritt, i løpet av ett kjapt øyeblikk kan milliarder av mennesker se det du poster på nettet i løpet av noen sekunder verden over.
Ifølge Global digital population var det pr april 2020 hele 4,57 milliard mennesker tilknyttet internett.
Ref: https://www.statista.com/statistics/617136/digital-population-worldwide/
Internett er i dag med andre ord åpent og tilgjengelig for milliarder av mennesker, dermed er også mulighetene for å plante uriktige opplysninger og halvsannheter et faktum. Hvor intensjonene ofte er onde. I en konfliktfylt verden, sist, men ikke minst har COVID19 situasjonen vist at mange sprer falske nyheter og med til dels onde hensikter. Det mangler ikke konspirasjonsteorier og informasjon. Vi ser også at utenlandske statsmakter ønsker å fremme sine politiske interesser gjennom og hacke seg inn på samfunnskritiske nettsteder og å bruke de sosiale medier som budbringer for falske nyheter.
Som verdensborgere i en digital verden kan også vi bidra gjennom å vise sunn skepsis og unnlate å trykke «like» når vi mottar noe som er mistenkelig. Jeg, undres ofte når jeg ser informasjon som deles, likes og spres i sosiale medier som ikke kommer fra anerkjente kilder. I dag er det så lett å trykke «like» på noe som engasjerer oss uten at vi i det hele tatt kjenner sannhetsgehalten i informasjonen som fremlegges. Vi kan alle gjøre noe, la oss lytte til filosofen Sokrates’ trippelfiltertest mot rykter og sladder. Anekdoten lærer oss å ikke ta hensyn til rykter og usanne, skadelige og ubrukelige informasjon. Den kan brukes til vanlig sladder, men vel så mye på informasjonen vi finner i sosiale medier.
Denne anekdote av den store greske filosofen, Sokrates:
Historien forteller om en dag der en av Sokrates sin disipler var ganske opprørt. Han fortalte Sokrates at han hadde møtt en av Sokrates’ venner og at han hadde snakket dårlig om ham. Sokrates ba mannen om å roe seg ned. Etter å ha tenkt en stund, ba han mannen om å vente et øyeblikk. Før han lyttet til hva han hadde å si, måtte meldingen gå gjennom en trippelfiltertest. Hvis meldingen ikke bestod testen, var den ikke verdig å bli hørt.
Som han alltid gjorde, spurte den greske filosofen sin engstelige disippel: «Er du helt sikker på at det du skal fortelle meg, er sant?» Disippelen tenkte et øyeblikk. Faktisk kunne han ikke være sikker på om det vennen hans hadde fortalt ham, faktisk var ondsinnet. Det var et spørsmål om perspektiv. «Så du vet ikke om alt han sa om meg, er sant eller ikke,» sa filosofen. Disippelen måtte innrømme at han ikke gjorde det.
Så spurte Sokrates ham et annet spørsmål: «Er det du skal fortelle meg bra eller ikke?» Disippelen svarte at det åpenbart ikke var bra i det hele tatt. Faktisk var det ganske motsatt. Han trodde at det han ville dele med filosofen, ville føre til ubehag og nød. Sokrates sa dermed til ham: «Du skal fortelle meg noe dårlig, men du er ikke helt sikker på om det er sant». Disippelen innrømmet at dette var tilfelle.
Så spurte Sokrates det tredje og siste spørsmålet: «Kommer det du må si om vennen min til å hjelpe meg?» Disippelen nølte. Han visste virkelig ikke om denne informasjonen var nyttig eller ikke. Kanskje det ville skape en avstand mellom vennen og ham, men med tanke på at han ikke var sikker på om det var sant eller ikke, var det kanskje ikke nyttig i det hele tatt.
Sannhet, godhet og nytte er grunnlaget for Sokrates’ trippelfiltertest.
Denne trippelfiltertesten er en utmerket guide, både for hva vi skal si og for hva vi skal lytte til. Det er et sett med parametere som representerer sunn og konstruktiv kommunikasjon. Lytt ikke til rykter og sladder enten det er verbalt eller digitalt i sosiale medier.
I hverdagen er det ikke lett å definere det sanne, det gode og det nødvendige. Dette er abstrakte begreper som noen ganger er vanskelige å anvende. Derfor er det også noen flere spørsmål som kan hjelpe deg når det gjelder å bruke trippelfiltertesten:
Når det gjelder sannheten: Vet jeg med sikkerhet at denne informasjonen er sann? Kan jeg satse på det? Kan jeg bevise det til noen? Er jeg villig til å kompromittere omdømmet mitt over dette? Stoler jeg virkelig på at dette er den fulle og hele sannheten? Eller er det halvsannheter hvor ting er usant, hvor vesentlig informasjon er tilbakeholdt? eller er det rett og slett oppspinn og løgn?
Når det gjelder det gode: Er det til fordel for meg eller den andre personen? Vil det gjøre dem eller meg til en bedre person og fremkalle positive følelser? Vil situasjonen til de involverte bli bedre?
Når det gjelder nødvendig eller nyttig: Ved å bli kjent med denne informasjonen, vil livet til denne personen eller mitt eget bli bedre? Kan personen ta noen konkrete tiltak angående denne informasjonen? På hvilken måte vil det å ikke vite denne informasjonen skade eller påvirke den andre personen? Hvordan vet jeg at kilden til informasjonen ikke er ute etter å skade og ødelegge?
Sårbarheten er stor i dagens høyteknologiske verden. Som vi ser i begynnelsen, av er Sokrates’ trippelfiltertest spesielt orientert mot rykter eller sladder. Imidlertid er den også vellanvendt av annen type informasjon som vi ser i sosiale medier. Så la oss tenke oss om en gang ekstra før vi trykker «like» deler eller kommenterer førstegangs informasjon vi enten hører eller møter i sosiale medier.