Digitalisering og implementering av velferdsteknologi innen pleie og omsorg i kommune Norge.
Det forundrer meg til stadighet at mange lurer på hvorfor ting tar tid i det offentlige ved bruk av velferdsteknologi og hvorfor man ikke alltid lykkes med implementeringene. Senest i går kveld hadde jeg en samtale om implementering av teknologi om hvorfor man ofte mislykkes med dette.
Som jeg har skrevet om tidligere så hevder samtlige forskningsrapporter de siste årene at en av de største utfordringene i utvikling og distribusjon av velferdsteknologi er:
- Kommunikasjons gap mellom teknologer og helsepersonell
- Ledelse Kompetanse og forståelse for digitalisering
- Kompetanse på endringsledelse
– Hvordan endre prosesser og endre kultur
- Organisatoriske utfordringer
– Organisasjonsstruktur, Organisasjonskultur og Organisatorisk forankring
- Strategiske utfordringer
– Politisk forankring, Samarbeid med private leverandører
- Ledelsesutfordringer
– Forståelse for endringsledelse og implementeringskompetanse hos ledelsen
Skal man klare å lykkes i større grad med implementeringer av ny teknologi i offentlig sektor og kommune Norge må man få opp forståelsen for de seks ovennevnte punktene. Videre må man få opp forståelse for innovasjon. Dette er ikke noe som skal drives med på siden av, men i daglig drift og på tvers av ulike kommunale sektorer.
Gang på gang ser vi at det igangsettes ett prosjekt for såkalt videreutvikling av et eksisterende eller nytt it system. Ofte blir prosessen igangsatt ut fra organisasjonens behov, fremfor hvem organisasjonen skal betjene.
En måte å få kontroll på de nevnte prosessene er å etablere en kompetansesenter på tvers av ulike sektorer. Ett kompetansesenter bør ha ansvar for å jobbe med de ovennevnte punkter i tillegg til kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser, utvikling og utrulling av ny teknologi og systemer. Ett kompetansesenter kan bidra til å tilrettelegge for styring og utvikling av prosesser på tvers av prosesser i kommunen. Samtidig som det kan bidra til fasilitering av dialog mellom ledere og helsepersonell i redesign av arbeidsprosesser og utrulling av ny teknologi.
Fordeler med ett kompetansesenter er forbedret ressursutnyttelse (kostnadsbesparelse): bruk av teknologi for styring – og mennesker for å levere omsorg. Harmoniserte arbeidsprosesser som er vedtatt av alle ansatte.
Implementering av ny teknologi krever blant annet en menneskelig ressursstrategi for å utvikle de nødvendige arbeiderkompetanse og engasjere dem i prosessen. Cisco har gitt ut en rapport om teknologiprosjekter, og undersøkelsen viste at tre av fire prosjekter mislyktes. De som fokusere på samarbeid, deling og menneskelige relasjoner lykkes.
Endringsutfordringen som en ofte står overfor er implementering av nye it løsninger, er å engasjere helsepersonell som ofte er de som blir mest påvirket. Ikke rent sjeldent kan de føle seg ganske truet av ny teknologi. Ofte ser vi at det oppstår emosjonelle reaksjoner fordi de ofte har utilstrekkelig informasjon om omfanget av endringene og den potensielle effekten på deres arbeidshverdag.
Fremtidige teknologiske løsninger må utvikles for å ha brukeren i sentrum og hva brukeren trenger, ikke ut fra hva organisasjonen ønsker seg. Det offentlige må forstå at det i større grad er til for deres innbyggere enn organisasjonene selv.
Som jeg har skrevet mange ganger tidligere så handler det ikke om teknologien, men om forståelse for arbeidsprosesser og å ha kompetanse i de nevnte punktene over. Teknologi må benyttes som verktøy for styring, mens menneskelig faktorer for å håndtere mennesker og behandling.
Referanse:
– Erfaringer fra pilotering av velferdsteknologi i Sarpsborg kommune, Høgskolen i Østfold, Oppdragsrapport 2015:4 – Catharina Bjørnquist
– Prioritering og kompetanse i bruk av velferdsteknologi i Telemark, Vestfold og Buskerud 2015. Høgskolen i Søst Øst Norge, Senter for omsorgsforskning, Per Gunnat Disch og Heidi Johansen
– Velferdsteknologi og hjemmeboende eldre, Høgskolen i Nord Trøndelag, Siri Andersen Devik og Ove Hellzen, Rapport 79 2013
– Velferdsteknologi – en studie knyttet til ledelsesmessige utfordringer ved implementering av velferdsteknologi innen helse og omsorg. Høgskolen i Trøndelag, 2015, Inger Lise Fiskvik
– Velferdsteknologi fra planer til prosjekt. NTNU, Desember 2015, Gulizar Astroshi
– Implementering av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenesten – Høgskolen i Sør Øst Norge, 2015, Janne Daugstad, Etty R. Nilsen, Monika K. Gullsett, Tom Eide og Hilde Eide