Vi lever i dag i en teknologisk verden med en eksponentiell utvikling og hvor digitalisering blir ett viktigere og viktigere parameter innen samfunnsutviklingen i særdeleshet. Hvem hadde trodd på begynnelsen av år 2000 at vi som forbrukere skulle utføre mesteparten av banktjenestene og reisebyråtjenestene selv via nettet eller en app? Science-fiction filmene har inspirert teknologi som hjelper menneskeheten. Nøkkelen for å kunne lykkes med implementering av ny teknologi og digitalisering er mennesker. Det virke som om det fortsatt skorter på denne forståelsen. Det kan virke som om noen tror at digitalisering handler mest om teknologi.
Det er ikke til å stikke under en stol at en de største utfordringene i dag, er at det skorter på teknologisk kompetanse hos toppledere og i ledergrupper. Dette underbygges av flere ulike forskningsstudier både fra inn og utland. Det at det er manglende teknologiforståelse på toppleder nivå bidrar til at det også blir en manglende forståelse hva digitalisering kan bidra med innad i en organisasjon. Det som er like viktig at toppledere og ledergrupper har forståelse for teknologi og digitalisering er at Human Resources, HR som skal jobbe med rekrutering av spesialister og ledere forstår dette fagfeltet.
TIPS modellen (http://www.dr-glennhole.org/the-tips-model/) fremhever også viktigheten at man har en grunnleggende strategi for hvor man vil utvikle en virksomhet fra A til Å. Derigjennom må man spørre seg; Hva er hovedmålet for en digital transformasjons prosess? På lik linje som science-fiction filmenes illustrasjon om digital transformasjon, ser vi at dette ikke er tilstrekkelig å digitalisere dagens prosesser. Vi må tenke nytt om hvordan vi skal løse morgendagens arbeidsoppgaver. Vi må være villig til at noen stiller spørsmål ved såkalte vedtatte sannheter hvordan alle i virksomheten jobber, hvordan den ledes, verdier og tankesett som eksisterer, prosesser, synet på medarbeidere og sist, men ikke minst eksterne og interne rammevilkår.
I TIPS modellen ser en på digitaliseringen som en prosess der organisasjonen endrer arbeidsmetodikk på hvordan den utfører sine oppgaver, forenkler sine tjenester og øker effektiviteten ved å tilpasse seg nye rammevilkår. Den intellektuelle kapitalen vektlegges i TIPS modellen hvor brukerfokus og brukeropplevelsen er selve kjernen i endringen som baserer seg på utnyttelse av digital teknologi. Hvor brukerinvolveringen og brukeradopsjon er selve nøkkelen i en digital transformasjon.
Viktigheten av prosesser vektlegges også som en grunnleggende og omfattende endring av hvordan arbeidsprosesser må justeres og redesignes innad i en organisasjon på alle nivå; – teknologi, intellektuell kapital, prosesser, og strategi. Digitaliseringen i seg selv fører ikke til noen som helst transformasjon! Uten å forstå betydningen av digitalisering og bruken av teknologi, vil det være vanskelig for de som skal rekruttere og finne de rette lederne, fagfolk og spesialister til nettopp dette arbeidet. Det hjelper lite at IT-avdelingen gir HR-avdelingen en beskrivelse av hva slags kvalifikasjoner de ser etter, dersom HR-avdelingen ikke forstår hva digitalisering er og kan bidra til. Sist, men ikke minst fordrer dette kunnskap og innsikt i å lede endringer som ofte blir uteglemt. Som nevnt innledningsvis så handler digitalisering mer om mennesker fremfor teknologi. En digital-transformasjon, avhenger av brukerinvolvering og adopsjon. Forskning fra både inn- og utland viser at hele 70% av digitaliseringsprosjekter i dag havarerer, min erfaring er at dette i stor grad skyldes manglende forståelse innad i en organisasjon både teknologi og sist, men ikke minst, hvordan organisasjonenes forretningsprosesser bygd opp. Når en ikke forstår hvordan ens egne forretnings- og arbeidsprosesser, er bygd opp «mister» en også forståelsen av brukerne. Alt for ofte ser vi at systemer designes ut fra hva man tror systemene skal bidra med, men man glemmer de som faktisk skal bruke systemene i det daglige.
Tilbake til 2002 hvor jeg ledet mitt første store omstillingsprosjekt i Nasjonale Skolefrukt. I skolefrukt prosjektet digitaliserte vi alt av arbeidsprosesser ved bruk av teknologi for å forbedre administrasjon av den nasjonale skolefrukt ordningen i Norge. Via denne digitaliseringsprosessen besparte vi den offentlige norske skolen for mer enn 120.000 arbeidstimer hvert eneste halvår siden 2004. Systemet er fortsatt i bruk den dag i dag. Bakgrunnen for at systemet er det samme som tilbake i 2004 er at vi vektla å sette brukerne i sentrum for endringen. Dette betød betydelig involvering av skoler, rektorer, lærere, foreldre, elever og leverandører av frukt og grønnsaker. Uten den grundige brukerinvolveringen og fokus på brukeradopsjon er jeg overbevist om at digitaliseringsprosessen ville ha vært mislykket. Dette handler om å ha mennesker i søkelys på nettopp endringsledelse fremfor teknologien.
Gjennom hele min karriere har jeg jobbet med digitalisering og implementering av ny teknologi i mediesektoren av annonsesalg, for tidligere Tinde, Nabolaget, Lokalguiden. Til digitalisering innen transport og logistikk innen avisdistribusjon til 600.000 husstander i Norge til store bak systemer for taksametre styring og forvaltningssystemer som i dag styrer 1/3 av alle taxier i Norge. Videre til at jeg har ledet omstillingen og digitalisering innen bank finans hvor vi standardiserte og alt av inngående og utgående faktura, og regnskapsførsel til Storebrand Bank, Gjensidige, RiksTV. Videre til bruk av velferdsteknologi, utvikling av elektronisk pasient journaler, EPJ innen spesialist helsetjenesten for å nevne noe. I alle disse store tung digitaliseringsprosjektene som både ble levert i henhold til tid, til budsjetterte kostnader og i noen tilfeller under budsjettert kostnad har brukerinvolvering og adopsjon nøkkelen.
I tillegg har kompetanse i endringsledelse, forståelse for hva en arbeidsprosesser er, og hvordan den påvirker en bruker vært vesentlig. Det handler hvordan informasjonsflyten skjer i organisasjonen, hvordan informasjonsbehandlingssystemene og alle relaterte inngående og utgående data samhandler. Hvordan data deles på tvers av systemer for å støtte drift og forvaltning av organisasjonen. I det man skal endre en forretningsprosess må man forstå hvordan organisasjonens ERP systemer er bygd opp og hvordan brukerne i dag benytter systemet, først da kan man klare å konfigurere et nytt system slik at teknologien og forretningsprosessene henger sammen. Manglende interesse for brukerne gjør at en ikke får en felles forståelse innad i en organisasjon om hva digitalisering faktisk er. Dette medfører igjen at en ikke klarer å møte endringsmotstand og den frykt som kan oppstå innad i en organisasjon. Konsekvensen blir ofte at digitaliseringsprosjektet bare blir et nytt nummer i rekken på feilslåtte digitaliseringsprosjekt.
TIPS modellen vektlegger viktigheten av inkludering av den intellektuelle kapitalen ved å sette menneskene, altså brukerne i sentrum. Derfor må man som leder være opptatt av hvordan en får det beste ut av menneskene rundt seg fremfor å bare ha fokus på de digitale plattformene. Morgendagens vinnere innen digitaliseringsarbeidet er de som lykkes med begge deler.
“We cannot teach our kids to compete with machines. We need to be teaching our children values, believing, independent thinking, teamwork, care for others…these are the soft parts. that’s why I think we should teach our kids sports, music, painting, art. Everything we teach should be different from machines.” Jack Ma, grunnlegger av Alibaba.
Derfor bør vi utvikle medarbeidere i «ikke digitale ferdigheter» som kreativitet og empati. Det handler om å bygge en organisasjon hvor kreativ innovasjon og problemløsning er i fokus og hvor bruk digitale verktøy er til for å støtte og hjelpe medarbeiderne til å lykkes og oppnå selskapets strategi- og visjon.
Norge er et høyteknologisk land innen utvinning av olje og gass. En næring som på hell, vi må derfor ta med oss den samme kunnskapen som har gitt oss høy produktivitet, et høyt kompetansenivå og et høyt velferdsnivå inn i andre bransjer. Norge som nasjon har alle forutsetninger for å lykkes i større grad med digitaliseringen, men vi må få opp forståelsen på samspillet mellom mennesker og teknologi. It- og digitaliserings kompetanse er hyllevare, mens den virkelige verdiskapningen vil drives av menneskelig empati og innovasjon.